Feil grunnlag for fylling i Kroksundet | Magne Kvamme

Av
DEL

MeningerFylkesmannen i Buskerud gir sin tilslutning til fylling for et planlagt stasjonsområde i Kroksundet.

Forutsetningen er at rapporten som er framlagt angående strømningsforholdene mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden er korrekt, og at vannkvaliteten i Steinsfjorden ikke lar seg forverre eller påvirke av den beskrevne utfyllingen i Kroksund. Det later til at fylkesmannen har lest bare konklusjonen i rapporten fra NIVA 2018.

Når NIVA leverer en rapport, bør det være tilstrekkelig å lese konklusjonen, og stole på at grunnlaget stemmer. Rapporten inneholder mye relevant materiale om tilstanden i fjorden og betydningen av flomtoppene, og forsikrer etter matematiske beregninger at åpningene i brua er tilstrekkelig dimensjonert.

Vi trenger ikke bekymre oss for at åpningene noen gang vil forsinke verken vår- og høstflom, eller alle framtidige kunstige flomtopper. Ifølge NIVA 2018 skal kunstige flomtopper sikre vannkvaliteten i Steinsfjorden for alltid.

De nevner ikke verken borehull fra Randselva eller pumpeanlegg fra Tyrifjorden som mulige reserveløsninger. De vet at disse er forkastet tidligere. Derimot synes det viktigst å få avkreftet tidligere konklusjoner om betydningen av vinddrevne strømmer i Kroksundet.

Er NIVA i strid med seg selv? Tidligere rapporter fra NIVA, 1992 til endelig revisjon i 2006, ved Tjomsland, Berge og Bratlie var tydelige på at vinddrevne strømmer kunne bli et betydelig bidrag til å forbedre vannkvaliteten i Steinsfjorden. Men det krevdes en fullstendig restaurering av Kroksundet ved at både vestre og østre veifylling ble fjernet og erstattet med bro, og at alle partier i sundet ble mudret til størst mulig dybde.

Når Bane NOR engasjerer NIVA i 2013 for å gjøre beregninger om vannutskiftning gjennom Kroksundet, er det nye personer fra NIVA som skal utarbeide rapporten. Bane NOR stoler tydeligvis ikke på NIVA sin rapport fra 2006. Og den harmonerer dårlig med planen om å fylle igjen deler av Kroksundet for anlegg av stasjonsområde.

Derfor får NIVA 2018 ikke det samme handlingsrom som tidligere. De beregner vindpåvirkningen med bare vestre del av sundet åpent. Og vindmålingene i Kroksundet fra 1997 og 1998 blir ansett som ubrukelige.

Med disse vindmålingene ville NIVA 2018 ha fått en annen konklusjon. Isteden hentes vindmålinger fra Hønefoss over en 10-årsperiode som grunnlag. Disse passer bedre til den konklusjonen som skal komme.

Ifølge disse målingene har vinden aldri høyere styrke enn 3, og lengre varighet enn 12 timer, før den skifter retning. Og rapporten er entydig: Vind har ingen signifikant innflytelse på vannutskiftningen i Steinsfjorden. Med denne begrunnelsen påstår NIVA 2018 at tidligere rapporter er utarbeidet på feil grunnlag og derfor må neglisjeres.

Kjernepunktet i saken er vindens varighet og styrke. De fleste kjenner yr.no og hvor enkelt en finner varsel for begge deler. Siden isløsningen i år, har det over Tyrifjordområdet vært flere perioder med vindstyrke høyere enn 5, og sammenhengende varighet betydelig mer enn 24 timer. NIVA 2018 utarbeider altså sin konklusjon på grunnlag av utilstrekkelige og ikke sammenlignbare vindmålinger.

Dette er det viktig å få klarhet i. Hvem vil vel tillate et alvorlig naturinngrep på grunnlag av feilinformasjon? Og med den praksis som ser ut til å være vanlig blant offentlige myndigheter, bare å lese rapportkonklusjonen, er det svært sannsynlig at planen for fylling i Kroksundet godkjennes i sluttbehandlingen.

Hvilken betydning har egentlig vind i denne sammenheng? Hvor mye kraft har vinden på en vannflate? I stor målestokk omtales Golfstrømmen som en vinddreven kjempe. I mindre målestokk er det nærliggende å beskrive et kjent fenomen fra vårt eget distrikt.

Når sønnavinden blåser langs Randsfjorden, drives det oppvarmede overflatevannet nordover, og kaldere vann i dypere lag av innsjøen tvinges i motsatt retning mot utløpet av Randselva. Så lenge sønnavinden varer, er vannet i Randselva kaldt. Dette har både fiskere og badende i Randselva lagt merke til.

På de brede flatene av Tyrifjorden og Steinsfjorden har vinden betydelig mer kraft enn i selve Kroksundet. Så vidt jeg kjenner til er det ikke gjort beregninger på mulig volum og hastighet av strømmer som er dannet i de brede fjordområdene. Dette burde NIVA 2018 ha nevnt. Men å nevne slike forhold ville ikke vært forenlig med konklusjonen.

Magne Kvamme

Åsstua, Steinsåsen

Planarbeidet for FRE16 ble forsinket på grunn av uventet mange høringsuttalelser. Det er bemerkelsesverdig at Fylkesmannen i Oslo og Viken anbefaler å unngå fylling i Kroksundet, mens Hole kommune vil legge press på kommunaldepartementet for å få igjennom godkjennelse for stor variant av fylling.

Hole kommune bryter derved med tidligere engasjement for Steinsfjorden og sin egen strenghet med å håndheve lovverket mot inngrep i vernede vassdrag.

Alle som ønsker å forbedre og sikre forholdene i Steinsfjorden, opplever dette som et svik.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags