Gå til sidens hovedinnhold

Hole SV har en usolidarisk holdning til Helgelandsmoen | Eirik Nørgaard

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva er et menneskeliv verdt? Og hvordan forholder vi oss til at dette i det hele tatt er et tema i lys av kryss på Helgelandsmoen?

LES OGSÅ: Er Hole fastlåst i omkamper og misnøye? | Morten Dåsnes

Hvis det ikke blir kryss, kan vi nemlig bare avvente de ekstra dødsfallene som den unødvendige trafikken på lokalveinettet vil medføre.

For dem som ikke legger noen vekt på dette, er det kanskje ikke en villet politikk, men heller ikke noe man setter kreftene inn på å kjempe mot.

Arbeidsplasser

Framtidige arbeidsplasser på Helgelandsmoen, er dette noe viktig for samfunnet, Hole og Ringerike? Oppfatter at Hole SV er miljøbevisst, men ser partiet sammenhengene her?

Vi kan faktisk oppnå å snu pendlerstrømmen slik at ikke alle skal inn til pressområdene. Da får vi størst mulig samfunnsnytte av investeringen, og vi får en miljøgevinst på toppen.

Les også

Frederik Skarstein er rasende: – Nå blir det krig!

Som sikkert mange andre, heier jeg på initiativet som ordfører Syver Leivestad har tatt for en dugnad med lokalt næringsliv for å få etablert krysset. Jeg håper og tror at dette vil lykkes.

Det Morten Dåsnes velger å kommentere, er ordvalget til investor Frederik Skarstein, «Nå er det krig.» Koronakrisen er omtalt som en krigslignende tilstand.

Da er vel trafikksituasjonen uten kryss det samme i forhold til liv og helse, ref. åpningen på dette innlegget.

Må anerkjenne dugnaden

Vi bør heller anerkjenne at dugnaden om krysset er avhengig av at alle kan slutter opp om den. Da må vi heller ikke se bort fra betydningen av risikovillig kapital.

Mulige arbeidsplasser på Helgelandsmoen er et kjempepoeng. I forlengelsen av dette ligger kanskje svaret på om Hole kommer til å overleve som egen kommune i framtidige runder av kommunereformen.

Hvis befolkningen, politikere og administrasjon ser verdien av avgjørelser tatt med størst mulig grad av lokalkunnskap, må man kjempe for alt det som styrker Hole.

Befolkningen har jo for lengst svart ja på dette. Så gjenstår det at politikere og administrasjon setter det ut i livet.

Må ha tilgang til boliger

I tillegg til arbeidsplasser, er tilgang til boliger viktig på de fleste måtene, også med hensyn til kommunens inntekter. Kommunens vedtatte vekstmål er to prosent gjennomsnittlig i perioden til og med 2030. Morten Dåsnes skriver noe om dette også. Det trenger å bli korrigert.

Vedtatt planprogram sier at 50 prosent av veksten skal komme i Sundvollen, mens altså det øvrige skal komme i resten av kommunen. Hole er en bygdekommune med livskvaliteter knyttet til nettopp det. Det er ikke ønskelig å legge store deler av kommunen brakk.

Ved utarming av tynnere befolkede områder forsvinner og mulige miljøgevinster.

Grunnlaget for kollektivforbindelser med etter hvert utslippsfrie, selvkjørende busser vil kunne forsvinne. Alle biler blir også utslippsfrie innen ikke så mange år.

LES OGSÅ:

Les også

Historisk vendepunkt på et svært viktig tidspunkt | Steinar Haugli


Kommuneplanens arealdel har et bakgrunnsdokument, «Arealstrategi – Bolig» med både en tekstdel og beregninger av hvor mange påregnelige boenheter som finnes for planperioden (fram t.o.m. 2030).

Ikke overskudd av boenheter

Administrasjonens beregninger konkluderer med at det er et stort overskudd av mulige boenheter.

Ved en kritisk gjennomgang viser det seg at det ikke er tilfelle. Et realistisk overslag viser at det kommer til å mangle 254 boenheter.

Les også

Må stå samlet for å nå vår felles drøm | Lokalt næringsliv

Bakgrunnsdokumentets tekstdel underbygger konklusjonen og den beregningen som jeg har gjort. Den skriftlige gjennomgangen min er gitt til administrasjonen og politikerne (også Morten Dåsnes).

Ingen har protestert på beregningene. Et hovedpremiss er at det er rekkefølgebestemmelser i videste forstand i Sundvollen, og at det derfor ikke kommer et antall boenheter der av betydning i planperioden.

Feil skal ikke forekomme

Generelt om krav til saksbehandling: Både plan- og bygningsloven og forvaltningsloven krever at en sak skal belyses best mulig før vedtak fattes. Direkte feil skal ikke forekomme.

De skal i tilfelle rettes opp av den/de som har skapt dem snarest. Oversendt dokumentasjon skal følge sakene.

Å unnlate dette, er saksbehandlingsfeil. Søknader og klager framført på riktig måte innen aktuelle frister, skal behandles der de hører hjemme, også politisk.

Jeg sier minst mulig om min egen sak på Storøya som Morten Dåsnes nevner. Må likevel nevne at det var feil og mangler ved saksframlegget og saksbehandlingen.

Les også

Historisk vedtak i en tung tid | Øyvind Lien

Dette kan ikke avgjøre saker. Det er derfor heller ikke grunn til å tro at fylkesmannen ser grunnlag for å opprettholde innsigelsen sin.

Områdeplan for hele øya

Håper at det vi spilte inn i rett tid, en områdeplan for hele øya som bedre beslutningsgrunnlag, blir vedtatt.

Med utgangspunkt i mye synsing om natur uten faglig forankring, er det tydeligvis behov for en slik plan.

Den kan og utarbeides raskt slik at den ikke hefter det å få vedtatt kommuneplanens arealdel.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.