Gå til sidens hovedinnhold

Hole historielags første høstmøte

Møtet ble lagt til Gjesvold Gård delvis på grunn av pandemien som nå preger vårt samfunn på mange måter. Ca. 30 personer hadde funnet veien denne fine høstkvelden.

innsendt

Foredragssalen, det gamle fjøset på gården, ble gjort i stand i henhold til nasjonale smittevernkrav med minst 1 meter avstand mellom stolene. Alle frammøtte skrev seg inn med navn og telefonnummer ved ankomst. Historielagets leder, Bjørn Geirr Harsson, startet møtet med å orientere om de aktivitetene historielaget har gående, som: Bygdearkivet, Jørgen Moe-samlingen og prosjektet hvor flere historielag foretar skanning av Ringerikes Blads fotoarkiv fra tiden omkring år 2000.

Medlemmer i historielaget som er interessert inviteres til å delta i disse aktivitetene. Medlemmenes innlegg ble holdt av Rune Western som kunne fortelle en solskinnshistorie som faktisk hendte i Hole 22. juli 2011, samme dag som den uhyggelige hendelsen på Utøya. En som skulle deltatt på Utøya droppet besøket der på grunn av været, og vant en bil ved loddtrekning på en lokal bensinstasjon, som vedkommende tilfeldig var innom denne dagen.

Så introduserte historielagets leder kveldens foredragsholder, Sevat Lappegard, med tema «Folkekirken gjennom tidene». 70 % av Holes befolkning er medlemmer av folkekirken. Lappegard mente at det ikke er medlemskap vi tenker på når vi tenker på kirken, men gjenkjennelse og tilhørighet. Det er til kirken vi går når det er helg og høytideligheter som dåp, konfirmasjon, bryllup, og begravelse. Folk bruker ritualer og symboler og disse lever og lever.

Slik er det i alle kulturer. I de spesielle livssituasjonene gir tilhørighet i ritualene livstolkning. Tilhørighet er den primære religiøse orientering. Vi er vant til å tenke tro eller overbevisning som vilkår for religion. Det er også en side ved religion, men den grunnleggende orientering er tilhørighet. Folkekirken er en geografisk enhet. De som bor i soknet hører til en kirke. Soknene kan være et lokalsamfunn, en øy, ei vik, en by eller en bydel. Alle folk i dette landet tilhører et kirkesokn, og enhver kvadrat-cm i Norge er dekket av et kirkesokn. I 475 år har det vært vanlig å benevne kirken vår som «statskirke».

Statskirkeordningen har blitt revidert flere ganger etter større utredninger i 1911, i 1975 og i 2006. Hver gang har motstanden mot å gjøre noe med selve ordningen vært massiv. Folkets tilhørighet til kirken er sterk. 2006-utredningen munnet ut i endringer av grunnloven som styrket denne tilhørigheten. I den gamle grunnloven het det at «Den evangelisk-lutherske Religion forblir statens offentlige religion». Denne paragrafen er nå tatt bort og det er formet en ny paragraf som sier «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten». Nå er det formelt ikke grunnlag for å kalle det en statskirke. Styringen av kirken er overført fra kongen, staten, til demokratisk valgte kirkelige organer.

Erik Moe Haugen (sekretær)

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.