Gå til sidens hovedinnhold

Hole historielag flyttet til Gjesvold gård

innsendt

På denne siste onsdag i september var medlemsmøtet lagt til Gjesvold gård, siden herredshuset i disse korona-tider var stengt for slike sammenkomster. Bortimot 40 personer hadde funnet veien til den trivelige låven på gården.

Møtet bli innledet av styrets nestleder Randi Myhre Hoftun. Hun holdt en orientering om Bygdearkivet som historielaget driver i kommunens lokaler på Kjellerberget. Bygdearkivet holder åpent første mandag i hver måned fra kl. 12 til 15, og tar gjerne imot besøk. Det er mulig å besøke arkivet også til andre tider, hvis det gjøres avtale om det. I Bygdearkivet er det samlet stoff av historisk verdi fra gårder i Hole, bilder, protokoller fra firma, foreninger, politiske partier etc. Har du gamle dokumenter som er vanskelige å tyde, har Bygdearkivet dyktige folk som kan greie det. Vi prøver å arkivere stoffet slik at det er søkbart.

Kveldens hovedforedrag var ved Margit Harsson, som tok for seg «Jørgen Moe og hans samtid, kirkestrid og skolestrid». Jørgen Moe var født i 1813 og for 10 år siden ble det opprettet en komite som skulle forberede 200-års jubileet for Jørgen Moe. I denne komiteen meldte Margit seg frivillig til å lete fram tekster og dokumenter om og av Jørgen Moe. Omfanget var imidlertid mye større enn hun hadde trodd, og dette ble starten på det som senere ble Moe-samlingen, og som i dag er en del av Bygdearkivet. For å systematisere innsamling av Moe-stoff, ble det dannet en Moe-komite som består av fem personer med sterk interesse for Jørgen Moe, hans diktning, hans liv og virke. Komiteen er fortsatt aktiv.

Jørgen Moe ble prest i Krødsherad da han var 40 år. Der arbeidet han i 10 år, så syv år i Drammen, fem år i Vestre Aker før han ble biskop i Kristiansand, og var der i syv år.

I Norge hadde vi en hard kirkestrid i 1850 og 1860-årene. Gisle Jonson var førende for pietister og Wilhelm Andreas Wexels for grundtvigianere. Jørgen Moe så opp til Wexels, som senere ble Moes inspirator.

Jørgen Moe er i ettertid av mange blitt karakterisert som en streng og pietistisk kristen. Men Margit mener det er feil, for han var ikke pietist. Hun viste til Sevat Lappegards foredrag om folkekirken på historielagets augustmøte, og hun mente at Jørgen Moe ville likt den kirken Sevat beskrev.

I pietismen var naturen stygg og verden full av synder, mens Jørgen Moe så alt det vakre i naturen som Guds skaperverk.

Frem til i 1850-årene var allmueskolens viktigste oppgave å lede elevene fram til konfirmasjon, og Det nye testamentet ble brukt i leseopplæringen. Jørgen Moe mente dette var misbruk av Guds ord.

I 1860 fikk prost Peter Andreas Jensen i oppdrag av Stortinget å utarbeide en lesebok for opplæring i det å kunne lese. Jørgen Moe var med i komiteen som godkjente leseboken. I leseboken var det kommet med to eventyr. Fordi den inneholdt eventyr, fikk leseboken kraftig motbør i mange kristne kretser. De betraktet nemlig eventyrene som «jugarhistorier» og det som verre var. De to eventyrene som Jørgen Moe valgte var «Prinsessa som ingen kunne målbinde» og «Dukken i gresset». Jensen ba Jørgen Moe om å skrive et forsvar for eventyrene i neste utgave av leseboken. Margit leste opp Jørgen Moes forsvar for eventyrene, og fikk fram hvor utrolig velskrevet det var.

I sitt foredrag fikk Margit på en lun og fin måte fram et meget sympatisk inntrykk av eventyrsamleren, dikteren og presten Jørgen Moe. Det var tydelig at hun satt inne med store kunnskaper om denne spennende personen, Jørgen Moe.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.