Doktorgradsstudent Sivert Bakken, med teknisk kybernetikk som fagfelt, bekrefter at oppskytingen var en suksess.
Har fått kontakt
NTNU har også delt resultatet i en egen blogg, hvor det er dokumentert kontakt med satelitten via radio.
– Under oppskytningen gikk alt så bra som det kunne, og vi har fått kontakt med satelliten. Den surrer rundt i verdensrommet og sier hei til bakkestasjonen noen ganger hver halvannen time, forteller Bakken til Ringerikes Blad.
Kjører tester
Men for å konkludere om prosjektet – inkludert Bakkens bidrag – har vært vellykket, må de ta tiden til hjelp:
– De første ukene nå vil vi bruke på såkalt LEOP, det vil si at vi veldig forsiktig prøver å teste ut om hver del av satelliten fungerer som den skal. Dette må gjøres før vi med trygghet kan ta i bruke hele satelliten, forklarer han.
Ny teknologi
Som avisen skrev i forrige uke, rett før oppskytingen, er planen at HYPSO-1 skal drive med miljøovervåkning av hav og innsjøer.
HYPSO-1 er en av de første hyperspektrale satellittene i verden, hvor Bakken har bidratt med programvaren i kameraet som skal ta de hyperspektrale bildene av vannressursene på jorden.
HYPSO og hyperspektralt kamera
HYPSO er en småsatellitt på 7 kilo og 6 liter volum. HYPSO står for HYPer-spectral Smallsat for ocean Observation.
Småsatelitter kan veie fra 1 til 500 kilo, og deles inn i tre grupper: Nanosatellitter (1-10 kilo), mikrosatellitter (10-100 kilo) og minisatellitter (100-500 kilo.)
Hyperspektralt kamera: Hyperspektrale bilder inneholder fargenyanser som menneskets øye og vanlige kamera ikke kan se. En datamaskin analyserer den såkalte «spektrale signaturen» og dermed hvilke materialer som reflekterer sollyset i hvert punkt i bildet. Dette kan brukes til å kategorisere både naturlige og kunstige ting i bildet på en langt mer nøyaktig måte enn ved vanlige fargebilder eller synsinntrykk.
Kilde: NTNU