Prost Kristin Moen Saxegaard: Adventstid og ventetid

Prost Kristin Moen Saxegaard.

Prost Kristin Moen Saxegaard.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Helgetanker fra prostenAdventstid er ventetid. Vente på jul, på julegaver under treet, på hyggelig samvær rundt bordet.

Det er mange ting som dukker opp når en går slik og venter.

Hva venter du på? Snø og skiføre på Ringkollen? På unger som skal komme hjem til jul? Venter du på resultatet etter forrige legetime? Svar på jobbsøknaden du har sendt? Oppholdstillatelse i et land du allerede har bodd i ganske lenge? Fred? Eller kanskje venter du på den du har mistet, og som ikke skal komme tilbake?

Ventetid er lengselstid. Det rører dypt i oss og minner oss om det eller den vi lengter etter aller mest.

Kanskje er det derfor adventstiden treffer mange av oss på en særlig måte? Det passer med humøret og melankolien mange kjenner på denne tiden av året. Så finner vi trøst i å tenne lys, åpne adventskalender, gå på julekonsert i kirken eller gjøre hyggelige ting sammen med venner.

Også Gud venter. Han har ventet siden tidenes morgen. Helt fra han skapte jorda og Adam og Eva og deg har han ventet. Ventet på at du skal finne frem. Han har ventet lenge, og han venter også langt der fremme.

Gud kommer fra fremtiden og ned til oss og sier «frykt ikke!» Det sa han til Maria da hun fikk vite at hun skulle bli mor, og det sa han til gjeterne på marken.

Frykt ikke! Vær ikke redd! Jeg er her, jeg går med deg, og jeg setter en stjerne over en stall når du ikke lenger vet hva du skal gjøre eller hvor du skal gå.

Jeg liker advent. Ikke på grunn av alt en kanskje burde gjøre for å fremkalle den rette julestemningen, men fordi advent har rom for alle små og store lengsler. Også Guds lengsler. Guds lengsel om at vi skal finne frem.

Gud kommer til oss fra fremtiden og sier - Frykt ikke! Jeg er her og jeg venter på deg, i et lite barn, i et fattig rom, i et flyktningehjem. Du er ikke alene.

Artikkeltags