Det er tid for lamming. I et fjøs i Åsbygda spretter det nyfødte lam sidelengs omkring. Videoen ligger ute på Facebook. Jeg måtte dele den, for den var så fin!

Jeg husker da jeg og familien bodde i Gjerdrum, med en sauebonde som nærmeste nabo, hvor fascinert jeg var av lammene. For meg ser alle sauer like ut, og høres helt like ut. Men lammene visste bedre. Når dyrene ble sluppet ut på jordet om våren, og en av de kanskje 80 sauene tok til å breke, var det alltid to-tre lam som kom hoppende mot moren sin. De andre lammene enset ikke lyden.

Bibelen forteller mange steder at vi er sauer. «Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting!» står det i Salme 23 i Det gamle testamente.

Salmisten som en gang skrev dette, manglet helt sikkert en hel del, i alle fall sett med våre øyne. Likevel beskriver han livet som lykkelig sau, med grønne enger, vann og hvile.

Og grunnen til alt dette er at sauen har en god gjeter som gir han dette, og salmisten har en god Gud som står der, trofast som bare en god gjeter kan være.

Også Jesus bruker dette bildet om sauer. Han forteller at vi er sauene, han er gjeteren. «Jeg er den gode gjeteren,» sier Jesus.

Det er kanskje ikke noe umiddelbart kompliment å bli sammenlignet med en sau, men det er veldig bra likevel. For sauer på Bibelens tid og sauer i vår tid er ganske det samme.

De fikk nok ikke like bra fôr da som nå, og var sikkert litt mindre, men ellers må vi tro at de var ganske så like. Like i gener og forstand og væremåte. Det betyr at vi kan se for oss hva Jesus mener når han sier «jeg kjenner mine og mine kjenner meg.»

Da kan det ikke handle om en nøye definert og gjennomtenkt tro, som er helstøpt og med to streker under svaret. Det er ikke det sauer blir assosiert med. Det kan heller ikke handle om en sterk omvendelse som en kan tenke tilbake til med store følelser og tårer i øynene. Det er langt mindre styr med en sau.

Også Jesus bruker dette bildet om sauer. Han forteller at vi er sauene, han er gjeteren.

Det jeg vet om lam er at de er gode på å kjenne igjen stemmer, komme når søya roper, og når gjeteren lokker. Sauen kjenner igjen stemmen til den den tilhører, uten tvil, og den er glad for å høre til i flokken. Der hører den hjemme, ganske enkelt.

Slik er Guds rike også. «Jeg kjenner mine og mine kjenner meg!» Det er ikke noe vi trenger å lure sånn på eller kjenne så sterkt. Vi får lov til å høre til, like selvfølgelig som sauen og lammene. Vi hører til og er velkomne! God vår!

LES OGSÅ:

Les også

Sau, musikk og familieliv på Aurdal gård