Joh. 6: 63-69

Mange av Jesu disipler sluttet å gå sammen med Jesus da det begynte å bli motstand rundt hans virksomhet. De så at han ikke kunne vinne over myndighetene, og da Jesus hadde pratet om seg selv som «brødet fra himmelen»,(v.51) ble folk sinte og sa: Dette er da Jesus, Josefs sønn?

Vi kjenner da både hans far og mor, hvordan kan han da si et han kommer fra himmelen? Jesus spurte de nærmeste disiplene: Vil også dere gå bort? Simon Peter svarte: «Herre hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.

Det koster av og til å følge Jesus, det krever en overgivelse og erkjennelse av at Jesus er den høyeste myndighet for oss. Det greske ordet som er brukt i denne situasjonen, skleros, betyr ikke «vanskelig å forstå», men «vanskelig å akseptere» eller «tolerere».

Livet ditt er som en aktivitet

Jesus fortsetter med å si: Det er Ånden som gjør levende, mine ord er ånd og liv,(v.63). Livet ditt er som en aktivitet. Det får sin mening og verdi ettersom hvilket mål du har for det. Alle handlinger får sin verdi ut fra den Ånd de ble utført i.

En har sagt: Alle ting er uvesentlig hvis de bare eksisterer for seg selv. Jesus levde ikke for seg selv. Disiplene forsto at han kom med det evige livs ord. De kjente det var Ånd og liv.

Det at Gud er Gud fører også med seg at tankene våre ikke alltid forstår alt, noe er et mysterium, slik er det i alle religioner. I enkelte situasjoner kan det å følge Jesus føre en ut i lidelse og forfølgelse. Da er det viktig å huske Jesu ord om at Ånden gjør levende.

Ånden gir den trøst og kraft som seirer over alt. Den formaner, oppmuntrer og gir oss kraft til tjeneste. Den fokuserer på Jesus og gjør hans ord levende for oss.

Følte seg ikke god nok

Når Guds ord blir levende for oss så gjør det noe med oss. John Wesley, Metodistkirkens grunnlegger, kjempet lenge med sitt forhold til Gud. Han opplevde ikke glede i forhold til Gud, han følte seg ikke god nok selv om hans liv kunne vitne om mange gjerninger for Herren.

En ettermiddag gikk han på et møte i London hvor han hørte en forkynnelse om Guds nåde.

Da ble Guds nåde levende for han. Han kjente at det var Jesu nåde som var det viktige og ikke alle hans gjerninger alene. Wesley skriver i sin dagbok: Da kjente jeg mitt hjerte så forunderlig varmt.

Dette er et godt eksempel på at Ånden gjør ordet levende, og gjør noe med oss.