Etter en magebrokk-operasjon på Ringerike sykehus, skulle Helge Gustavsen (79) fra Hønefoss på rehabilitering i 14 dager på Austjord. Etter to netter skrev han seg selv ut.

– Jeg skal aldri i livet tilbake til det stedet, sier Helge gråtkvalt når Ringerikes Blad besøker ham hjemme i Hvalsveien.

– Jeg sa fra gjentatte ganger

På Ringerike sykehus ble det satt inn kateter på Helge. Den første natten og dagen på Austjord gikk det fint, og kateteret fungerte som det skulle.

– Da jeg satt og så nyhetene den andre kvelden jeg var der, begynte jeg å kjenne at jeg måtte tisse. Det skal man ikke kjenne når man har kateter, forklarer Helge, som i tillegg kjente at det lakk slik at han ble våt av urin.

Han forsto selv at noe ikke stemte.

– Jeg sa ifra til en av de ansatte, men fikk ikke hjelp til å undersøke kateteret, legger han til.

Inne på rommet sitt kjente han igjen på trangen til å tisse og sa ifølge ham selv ifra til personalet nok en gang.

– Jeg sa fra flere ganger, og jeg forklarte at det måtte være tett. Jeg fikk bare beskjed om at det ikke var noe å gjøre med det. Det ble kveld, jeg fikk en bleie tredd mellom bena og beskjed om å legge meg til å sove, forteller 79-åringen.


Ringte 113

Da han fortsatt kjente at det lakk og at han var tissetrengt, fikk han ikke sove.

– En halvtime etter midnatt visste jeg ikke annet råd enn å ringe konen min, Solveig Gustavsen (74).

– Da han ringte meg, lå jeg egentlig og sov. Jeg forsto raskt alvoret og ringte legevakten. Der kom jeg ikke igjennom, så Helge og jeg ble enig om at jeg måtte ringe nødnummeret 113, forteller Solveig.

LES OGSÅ: Hva med meg som ikke har vaktbikkje?

AMK skal deretter ha gitt Solveig beskjed om at de skulle få orden på saken.

En stund etterpå banket en av de ansatte på Austjord på døren, hvor hun sa at det snart ville komme en annen ansatt for å se på ham.

– Jeg hadde inntrykk av at hun som deretter kom inn til meg var hentet fra en annen avdeling. Hun presenterte seg som sykepleier. Endelig, tenkte jeg.

Blæren var helt full

Sykepleieren hentet utstyr, blant annet en pumpe som hun brukte på kateteret.

– Det hadde ingen virkning. Plutselig spratt det ut og sprutet saltvann oppover veggen. Det var helt klart at kateteret var tett. Deretter gikk vi inn på badet, hvor jeg tisset en halv desiliter på vanlig måte.

Til vanlig er Helge avhengig av å utføre selvtapping av urinrøret og har slikt utstyr med seg i toalettvesken sin.

– For å se hvordan virkelighetsbildet så ut, ville jeg bruke et slikt engangskateter som jeg bruker til vanlig. Vi målte 3,6 desiliter urin. Det betyr at blæren min var helt full!

– Hva tror du ville skjedd hvis du ikke ringte 113?

– Det tør jeg nesten ikke tenke på. Blæren ville blitt helt enorm og mest sannsynlig ville den blitt skadet. Det kunne blitt alvorlig, sier Helge.

Morgenen etter hendelsen skrev han seg ut fra Austjord, 12 dager før tiden.

Tydelig preget

79-åringen er tydelig preget etter det som for ham opplevdes svært krenkende.

– Ikke bare var det ubehagelig fysisk, men jeg er så sint og lei meg. Å bli behandlet på denne måten er helt utilgivelig, mener han.

Kona Solveig er enig. Sammen har de skrevet ned hendelsen, kontaktet kommunen og sendt en skriftlig redegjørelse til leder for helsetjenesten.

– Vi har tenkt å bli 100 år begge to, så det er bare for kommunen å jobbe på. Vi har ikke planer om å sitte her og godta denne behandlingen. Det er helt utilgivelig at man ikke har nok kvalifisert helsepersonell på jobb. Å bytte kateter er en forholdsvis enkel oppgave, framholder hun.

– Jeg er full av harme

– Hva har denne opplevelsen gjort med deg?

– Dette er ikke noe jeg glemmer med det første – jeg ville gjerne vært opplevelsen foruten.

Natt til mandag greide han ikke sove hjemme i sengen sin.

– Da sto jeg opp og skrev tre A4-sider om det jeg har opplevd. Morgenen etter ringte jeg Ringerikes Blad. Jeg synes det er viktig å få fram hvordan det er. Jeg er helt klar i toppen. Jeg ble behandlet som om jeg var en tulling. Jeg har levd i mange år og kjenner kroppen min godt. Å ikke bli hørt på i en så sårbar posisjon, synes jeg er helt grusomt. Jeg er full av harme. Tenk om jeg ikke hadde vært i stand til å ta tak i det selv, påpeker Helge og legger til:

– Jeg kommer aldri til å sette mine ben på Austjord igjen!

Ringerike kommune svarer

Kommunalsjef for helse og omsorg i Ringerike kommune, Christine Myhre Bråthen, sier hun vil kikke nærmere på saken.

– Min første tanke er selvfølgelig at vi ikke ønsker at slike ting skal skje i våre tilbud. Jeg synes det er fint og helt betimelig at han melder tilbake slike opplevelser. Vi vil ta en gjennomgang internt og selvfølgelig også ta kontakt med Helge Gustavsen, sier Bråthen.

På bakgrunn av taushetsplikten ønsker ikke enhetsleder for Austjord behandlingssenter å kommentere saken.

– Vi jobber med å ha god fagdekning og kompetanse hver dag, for å imøtekomme våre pasienter. Jeg støtter meg bak hva kommunalsjefen har svart, sier Sissel J. Braaten.