Gå til sidens hovedinnhold

Har savnet kritisk debatt om klima | Trond Løbben

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Takk til Knut Berntsen for innlegg om klimadebatten. Jeg har savnet kritisk debatt i de store mediene.

Jeg vil gjerne forstå litt av emner før jeg mener noe, og jeg liker realfag. I alderen 20–50 år var jeg med i naturvern.

«Klimafornekter»

Ordet «klimafornekter» skader nytten av debatt. De som mener at klimaendringer i hovedsak ikke skyldes mennesker, har foreningen «Klimarealistene». Også det navnet kan ha en brodd, men foreningen er dominert av folk med realfag og ingeniørutdannelse.

LES OGSÅ: Historisk mild vinter i åtte fylker

Jeg var ved Stortinget sist vår da det var skolestreik for sterkere miljøpolitikk–masse barn og ungdom, mange foreldre, lærere! Mange plakat-tekster var jeg enig i, og roste. Det er rikelig med argumenter mot å forstyrre viktige fiskeområder; en trenger ikke trekke inn klimaendringer.

To spørsmål til leserne

Jeg har to tankerekker som kan trenge saklige kommentarer (blant annet fra fysikklærere?):

1. Om drivhuseffekten: Drivhus har et tak. Varm uteluft stiger opp–unntatt i sjeldne «inversjonsperioder»–og varmen stråler ut, og ender utover i verdensrommet.'

Les også

Vi må satse mer på grønn turisme | Unni Carlsen

2. Om CO₂: I leksikon er nevnt at det tar opp energi fra noen frekvensområder i varmestrålingen fra bakken. Det skjer ved at elektroner i (noen av?) molekylets tre atomer hopper over til en mer energikrevende bane.

Energien stråles ut igjen

VIKTIG: Det står også at energien etter kort tid stråles ut igjen. Hvis elektronhoppet nå er til samme nivå som elektronene kom fra først, har molekylet ikke noe netto opptak av energi.

Videre har jeg lært at gass-temperatur varierer med molekylenes hastighet. Jeg tror at molekylers hastighet ikke endres av at elektroner hopper til andre baner.

Om denne siste tankerekken spurte jeg mektigst. i Oslo, på e-post noen år siden, om de fant feil i den. E-posten var en reaksjon på en artikkel på deres hjemmeside. Intet svar.

Norsk og nordisk satsing?

Norge har vært pioner i værvarsling. Klima (for store eller små områder) beskrives ut fra erfarte værforhold i en lang periode, man har valgt 30 år.

Oppslag om enkeltår virker da som slurv. Men nye værrekorder må tas alvorlig–samtidig må man huske at temperatur har variert meget i tida før værstasjoner kom. Isboring har gitt viten om forhold i ca. 700.000 år.

Tettbebyggelse gir høyere temperatur enn naturlig. Klimavurderinger bør bygge på målestasjoner i stabile omgivelser, og vi i Norden kan etablere et slikt nett.

Bedre grunnlag for tiltak

Etter noen år vil dette gi oss bedre grunnlag for tiltak i Norden, enn mer internasjonale data. Jeg kjenner ikke kvaliteten av satellitt-målinger.

Den nedlagte stasjonen på Fannaråken i Vest-Jotunheimen kunne vært god å ha. Også klimavitenskap rammes av budsjetter som kuttes.

Enig eller uenig? Si det her!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.