Gå til sidens hovedinnhold

Har kommunen satt bort «lokaldemokratiet» til særinteresser, ordfører? | Arild Myrmel

– Flere politikere i posisjonen lovet oss bred medvirkning. Med sterkt trykk på BRED, da de instruerte rådmannen om å sende ut høyhuset (uten alternativer) på høring.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Facebook-demokratiets tid var forbi skulle vi vite, for nå skulle alle involveres - ikke bare de få.

LES OGSÅ: Haakon Tronrud bryter stillheten om høyhus: – Mener ikke å være arrogant

Jeg undret meg da på hva den brede medvirkningen faktisk kom til å innebære, og om politikerne som forfektet «BRED medvirkning» virkelig trodde på dette, og ønsket det selv?

Latterliggjøring

For mange av dem hadde jo vært aktive på Facebookgruppen som kjemper for høyhuset på ulike måter. Her er noen eksempler:

En latterliggjorde motstandere og ba en annen om «å lese det gruppa mot skriver....unn deg det. Påska er en tid for lidelse, men også for fryd:joy:» Hovedutvalgslederen som oppfordringen var rettet til svarte med det samme latterbrølet, altså :joy:.

En annen hovedutvalgsleder ble invitert til å følge «motstand mot høyhus» facebook-gruppen, men takket nei fordi han ikke ville følge «synsinga» til en side", samtidig som at han belærte motstanderne som inviterte ham om å se «sammenhengen og fakta». Siden har han vært å se som aktiv kommentator på «forkjemper» gruppa.

Påskeunderholdning

Den samme representanten som oppfordret til påskeunderholdning, har siden gitt uttrykk for at hun ikke ville lytte til motstanderne uansett hvor mange de var.

Dette er noen få eksempler, som det er mange faste folkevalgte som har bivånet uten å ta til motmæle for slike holdninger eller for sjargongen de omtaler andre ringerikingers uttalelser med.

Så hvor dypt stikker egentlig holdningen til medvirkning?

Hva rådmannen som var gitt høringsoppdraget ville legge i bred medvirkning var uansett spennende. Det burde jo være vesentlig mer enn minimumskravet i lovverket, særlig siden vi nå er i en pandemi med de utfordringer det medfører for medvirkning.

Så kom fasiten

Fasiten fikk vi forrige uke. Høringsfristen ble marginalt mer enn lovens minstekrav på 6 uker, og ansvaret for den brede medvirkningen var blitt «outsourcet» til egen- og særinteresser.

Les også

Quo Vadis – sannhetens øyeblikk? | Øystein Teigre

For Ringerike Næringsforening (RNF) skriver på sine sider «I samarbeid med Tronrud Eiendom arrangerer vi folkemøte der planer for Lloyds marked presenteres.». Dette med bifall fra kommunen som skal redegjøre for områdereguleringsplanens føringer.

Er dette sant!? Skal et folkemøte ment for medvirkning omkring denne planen ledes av RNF? Kommunen fremstår jo da mer som et (u)frivillig offentlig alibi for legitimering av særinteressers kupping av det som skulle være bred folkelig involvering.

Kritikkverdig

Jeg opplever opplegget som kritikkverdig fordi:

  • Kommunen ikke har kontroll på det som blir kommunisert ut i forkant av arrangementet.
  • Kommunene ikke har kontroll på agenda og ledelse av arrangementet.
  • RNF ikke er nøytrale. RNFs leder uttaler for eksempel følgende i Ringerikes Blad på spørsmål om å bygge lavere enn 14. etasjer: «– I så fall sendes det ut signaler som gir stor usikkerhet rundt det som planlegges. Det er ikke det en by i utvikling trenger akkurat nå.» RNF har altså et tydelig standpunkt og en egen agenda. RNF bør derfor ikke være arrangør.
  • Kommersielle aktører med egeninteresser som arrangører av folkemøter ment for medvirkning, fremstår naturlig nok som «bukken som skal passe havresekken».
  • Webinar er ikke folkemøte, men et foredrag eller presentasjon fra noen som ønsker å formidle et budskap.
  • Webinar er et dårligere alternativ enn diskusjonen på Facebook. På Facebook kan man i det minste diskutere frem og tilbake med hvem man vil - og få til en brukbar dynamisk diskusjon, i mangel av bedre alternativ.

Les også

En framtid for Hønefoss | Dr. Gunnar Pensum

Spørsmål til ordfører

På bakgrunn av dette har jeg følgende spørsmål til ordføreren:

  • Det ble lovet bred medvirkning. Hvorfor er ikke høringsfristen særlig lenger enn lovens minstekrav?
  • Vi har alle vist oppofrelse og tålmodighet under pandemien. Kan kommunen og utbygger vise den samme tålmodigheten, slik at vi får benyttet de medvirkningsverktøyene som et gjenåpnet samfunn gir? For noen annet kan gi grobunn for mistanke om at en nå rusher høringen for å få den inn under en tid med coronarestriksjoner.
  • Hvordan kan vi og kommunen ha tillit at arrangørene håndterer spørsmål/innspill/dialog på en uhildet måte?
  • Mener ordføreren at RNF er rette instans som arrangør?
  • Ordføreren tok opp deltagelse, demokrati og bred medvirkning i sin 17. mai tale. Synes ordføreren at høringsprosessen som nå gjennomføres er et forbilledlig eksempel på dette?
  • Vil ordføreren rettlede folkevalgte i bedre etterlevelse at etiske retningslinjer punkt 3, møte med kommunens brukere, hvor det står: «folkevalgte i Ringerike kommune skal møte innbyggere og brukere med respekt»?

Fristen bør utvides

Avslutningsvis vil jeg foreslå at høringsfristen utvides vesentlig, og at kommunen legger opp til flere ulike opplegg, for å få den brede medvirkningen vi ble forespeilet.

For slik det er nå fremstår høringen som tilrettelagt påvirkning for de få, på bekostning av bred medvirkning for de mange.

Kommentarer til denne saken