Ved Gunnars bortgang kan en også fastslå at det tynnes i rekkene av lokale idrettsstorheter fra 50- og tidlig 60-åra.

Som allsidig friidrettsutøver er nok atleten fra Vikergrenda i Ådal den som setter punktumet i så måte. Det var der han vokste opp som den yngste i Gunhild og Gudbrand Persvolds ungeflokk på ni, en vinterdag i 1932.

Fra den spede begynnelse i Viker Idrettslag var det altså Idrettslaget Fossekallen i Hønefoss som fikk glede av å ha denne meget allsidige friidrettsgutten i sin midte. At hans fysiske utrustning var bygd for mangekamp var hevet over tvil, og han kunne da også i 1956 bestige bronseplassen i NM i Femkamp. Hans beste NM-prestasjon i Tikamp var en 7. plass, og her var det stavsprang som ble den store «plunderøvelsen» som forhindret en adskillig bedre plassering.

Gunnar var meget rask, og satte blant annet kretsrekord på 200 m med 23.0 i 1959. Han erobret i alt 33 kretsmesterskap og 3 fylkesmesterskap. Da Ringerike Friidrettsklubb ble stiftet i desember 1963 og hadde sin første sesong i 1964 var Gunnar nærmest som Old Boys utøver å regne og konsentrerte seg helst om diskosøvelsen, som fortsatt brakte ham pallplasseringer. I RFIK ble også den familiære friidrettsinteressen styrket.

Gunnar hadde jo i 1955 giftet seg med Lillian Solvang, datteren til Turid og Lauritz. Sønnen Tom-Lauritz ble født i 1956, og huset i Bjørnsons vei innflyttingsklart i 1957. Basarkomiteens «paradegate» kunne en være fristet til å kalle Bjørnsons vei da, for her hadde flere i RFIK-familien sine husvære.

Her var det smågutten Tom-Lauritz etter hvert fikk snørt på sine piggsko og også ble en friidrettsgutt som holdt Persvold-navnet i hevd, og et meget stolt øyeblikk da han ble norsk juniormester på 110 m hekk på Noresund stadion i 1975.

Gunnar Persvold var elektriker av yrke. Først i arbeid i Lys og Kraft, der hans eldre bror Reidar sammen med Ole Muggedal hadde etablert denne bedriften i 1945. Sprekingen Gunnar var også ei tid idrettsoffiser på Helgelandsmoen. Han var også ansatt ved Østlandske Spennbetong og hans siste og langvarige arbeidsplass var hos asfalteringsbedriften Sigurd Hesselberg.

Hans store fritidslidenskap var trekkspillet. I mange år spilte han til underholdning og dans, blant annet sammen med den kjente Ådals-trubaduren Helge Haugland. Hytta «Kampestein», som ble bygd ved Sperillens bredd, ble ellers det herlige stedet for «freden og roden», fisking og fritidsaktiviteter for hele familien.

Da hans kjære Lillian ble alvorlig sykdomsrammet og døde senhøsten 1987, bare 53 år gammel, var dette et stort slag og et uerstattelig tap for den lille familien, der også foreldrene Turid og Lauritz i 2. etasje fortsatt levde, og følte tapet av sin eneste datter.

Sjøl hadde jeg gleden av å ha Gunnar som husvert i Bjørnsons vei 7 som mitt siste bosted i Hønefoss. Den gang hadde Gunnar sin gode og hjelpsomme venninne Gunvor i huset, og de viste stor omsorg for 2. etasje-boeren. Når Gunvor visste at jeg kunne ha noen lange arbeidsdager rundt skolestart, sto gjerne kjelen med middagsmat i trappa. Snakk om å bli bortskjemt.

Gunnar var jo en særdeles praktisk og løsningsorientert person. En lun og behagelig væremåte, gjerne krydret med ei god historie. Ved Gunnars bortgang går tankene først og fremst til hans nære og kjære. Han opplevde også å bli oldefar som nittiåring.

Fred over Gunnar Persvolds gode minne.

Odd Hølen.