De mange som interesserer seg for sine omgivelser – altfor mange gjør det ikke – synes enige om at Hønefoss har særpreg og et potensial: Byen har gjennom århundrer vokst rundt fossen og de sjarmerende elveløpene, som samlet understreker en historisk arv som folk flest finner verdifull og kjenner seg hjemme i uavhengig av generasjonene.

Arkitekter finner på mye rart. De ynder å kalle seg «formgivere» og påtar seg gjerne ansvar for at miksen mellom nytt og gammelt i bybildet ikke framstår som altfor provoserende.

LES OGSÅ: Nå er forutsetningene endret

Monumenter over seg selv

Men standen er som kjent sterkt utadvendt, herunder med iboende menneskelig forfengelighet og fristelser til å etablere monumenter over seg selv – dessverre ikke alltid til glede for samfunnsmedlemmene.

Arkitektlauget virker imidlertid enige om at all erfaring tilsier at vellykkede sentrumsstrukturer ikke lar seg konstruere.

De vokser fram over tid – basert på variasjoner over grunnleggende prinsipper og respekt for historiske verdier – vel vitende om enkeltindividenes stort sett beskjedne roller i samfunnslivet.

Passer ikke inn

Tilbake til Hønefossen: Det foreslåtte høyhuset passer ikke inn i dette landskapet med sine naturgitte og menneskeskapte elementer!

Huset har ingen paralleller i byen eller nabolagene, og vil bli altfor dominerende i forhold til de øvrige faktorene langs og nær vannfallene.

Les også

Hønefoss som regionhovedstad | Jan Solgård

At planen heller ikke viser bruk av tilstøtende trafikkårer, friarealer og fellesrom, kan bare betegnes som oppsiktsvekkende. Kanskje ikke for profittfokuserte grunneiere, men særlig for folkevalgte som forventes å ta andre hensyn – og være i stand til å se dem.

Spennende kontrast

Gledeshuset kan med en viss rett kalles «en spennende kontrast». Høyhuset vil få evighetens skamplett over seg.

Byen vil utvilsomt bestå, men som eksempel på en mislykket detalj, vil høyhuset bli en av de mange disharmonier som ikke vil styrke Hønefoss som attraktiv og koselig småby og regionhovedstad.

Det nye kirkebygget som nabo til høyhuset vil i og for seg bli en tankevekkende påminnelse om den nye, sekulære tid. Det er på tide å spørre hva som kjennetegner god byutvikling i dag.

Hvilke utfordringer står dagens lokaldemokrati overfor, hvilke rammer om det gode liv er det fortsatt verd å kjempe for, og hvorfor er historisk bevissthet og gjenkjennelighet viktig for mennesker som lever i samfunn?