(Nettavisen:) – Hukommelsen vår er som en flaskehals. Den klarer ikke å ta inn alt på en gang.

Det forklarer psykologspesialist Martin Bystad, som er forskningsleder ved Psykisk Helse og Rusklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge og har doktorgrad på hukommelse

– Hjernen vår prioriterer veldig hardt. Skulle vi fått med oss alt som skjer hele tiden, så ville den blitt veldig overarbeidet.

Det er med andre ord meningen at vi skal glemme en del, og vi glemmer langt mer enn vi skal huske. Men glemsel kan være tegn på sykdom, og særlig noen former for glemsel bør tas på alvor.

Registrerer ikke informasjonen

Du har kanskje opplevd at det går litt mer i stå enn til vanlig? At flere ting du gjerne skulle hatt godt lagret i hukommelsen ikke er der? Eller du sliter med å hente det frem igjen?

Bystad sammenligner hukommelsen vår med en minibank. For at den skal fungere som den skal må tre ting være på plass: Først må penger må være registrert – altså satt inn i minibanken. Så skal de lagres der, helt til du skal ha dem ut.

Minnene dine skal også både registreres, lagres og hentes frem igjen, og problemer med hukommelsen kan skyldes feil i ett av disse tre stadiene.

– Veldig ofte skyldes det at det ikke blir registrert. Det blir ikke satt penger inn i banken. Det er den vanligste årsaken til at vi glemmer – vi har ikke fått det med oss.

Så egentlig er det bare at vi ikke følger helt med?

– Ja enten så følger vi ikke helt med, eller så interesserer det oss ikke så veldig. Eller så er det at vi rett og slett blir litt overarbeidet og det blir litt for mye på en gang. Hjernen har en enorm lagringskapasitet, men den klarer ikke å ta inn så mye på en gang – det er der begrensninga sitter.

– Noen er veldig dårlige på navn, er det fordi de ikke er så opptatt av det?

– Nei, det er veldig vanlig og skyldes egentlig at når hjernen prioriterer, så glemmer den det som er veldig rutinepreget, den glemmer hvis det er mye detaljer og den glemmer om det ikke har mening.

– Navn har ikke egentlig noe mening. At en gressklipper heter gressklipper gir mening – den klipper gress. Men at Harald heter Harald har ikke noe mening – det har ikke noe logikk.

Sammen med at du kanskje har mye annet å konsentrere deg om idet du hører et navn for første gang, som å håndhilse og å si ditt eget, så blir det med det vanskelig å lagre navnet.

Faresignalene: Dette øker risikoen for demens

De fire s-ene

Tilbake til de tre prosessene: registrering, lagring og uthenting. Svikt i en av disse prosessene vil ha betydning for hva du husker, og fire vanlige grunner til en slik svikt er de fire s-ene:

  • stress
  • søvnmangel
  • slitenhet
  • smerter

Når du er stressa, sliten eller mangler søvn, så mangler du gjerne også energien du trenger for at hjernen skal prioritere å huske. Smerter kan dessuten særlig forstyrre det første stadiet, hva du får registrert, fordi smerter tar mye kapasitet.

– Alt som tar kapasitet vil gjøre at du glemmer mer, sier Bystad.

Mange sykdommer kan gi hukommelsesvansker

Det er altså ikke alltid en sykdom bak, men det kan være livsstilsfaktorer som bør gjøres noe med. Særlig er det ofte tilfellet om glemselen kommer litt plutselig. Da er det kanskje en periode med lite søvn eller mye stress som kan forklare det.

Det er også helt vanlig å glemme rutinemessige ting, som at du pusset tennene i går, og ting som altså ikke er så farlig for deg.

– Men grensen går om noe har betydning for deg eller andre, og det gjentar seg at du glemmer slike ting. Om du gjentatte ganger glemmer at du skulle til legen eller hadde en avtale med en kjær venn, så er det mistenksomt, sier professor emeritus og forsker Knut Engedal ved Aldring og Helse.

Han er ekspert på alderspsykiatri og demens. Men, påpeker også han, problemer med hukommelsen kan handle om langt mer enn demenssykdom.

– Vi ser når vi tester folk som er deprimerte at de gjør det mye dårligere på hukommelsestester, påpeker han.

Videre kan dårlig hukommelse komme etter et hjerneslag eller drypp. Personer som har vært hjerteopererte kan huske dårligere, ifølge Engedal, og det samme gjelder personer med forskjellige alvorlige somatiske sykdommer.

Lavt stoffskifte kan forstyrre hukommelsen, en del legemidler kan påvirke og det samme kan alkohol- og narkotikabruk.

Engedal viser til tall fra HUNT-undersøkelsen, som viser at én av tre av de over 70 år, har problemer med hukommelsen, uten at de har demens. Her kan selvsagt alderen i seg selv spille en rolle – dog kanskje ikke så stor som vi gjerne tror. Det er derimot sannsynlig at disse personene også går på medisiner, har sykdommer eller tilstander som påvirker hukommelsen.

– Skummelt

Ved demens, og særlig Alzheimers sykdom, er hukommelsesvansker ofte blant de første symptomene.

Ifølge Engedal vil de fleste da merke at det er de umiddelbare minnene som forsvinner først. Altså det som nettopp skjedde.

– I startfasen så husker du godt det som har skjedd langt tilbake i tid, men du kan glemme det som skjer nå – i øyeblikket. For et minutt siden, i morges eller i går, sier han.

Si for eksempel at du starter arbeidsdagen med å gjøre en avtale med en kollega klokken 10. Klokken 10 venter kollegaen på deg, men du forstår ikke hvorfor. Kanskje selv når du blir minnet om avtalen.

– Det er skummelt, sier Engedal.

Hos noen kan imidlertid det første som skjer være at språket forsvinner – at man glemmer ord. Andre kan merke at praktiske gjøremål blir vanskelige, men dette er symptomer som oftere kommer lengre ut i sykdomsforløpet ved en demenssykdom.

Altså at man glemmer hvordan man kler på seg eller hvordan man skrur på kaffetrakteren.

– Hos unge med demens ser man ofte at det er mer på en gang. Da ser man oftere både hukommelsen, praktiske evner og språkproblemer kommer sammen, enn hos de aller eldste, sier Engedal.

Tidlige tegn på demens

  • Problemer med å utføre vanlige dagligdagse oppgaver, som å følge en matoppskrift eller bruke tekniske hjelpemidler som PC og fjernkontroll.
  • Språkproblemer, vansker med å huske navn på ting eller personer, eller at forståelsen av ord og meninger svekkes eller blir borte.
  • Oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer, lett distrahert eller problemer med å følge med i en samtale.
  • Problemer med å huske tid og sted, som å huske avtaler og finne fram på ukjente steder.
  • Svekket dømmekraft, for eksempel problemer med å håndtere økonomi, svekket tallforståelse.
  • Hukommelsessvikt som påvirker arbeidsevnen, problemer med å lære noe nytt.
  • Problemer med abstrakt tenkning, logisk tekning svekkes og man kan bli mindre fleksibel. Noen får problemer med å forstå ironi.
  • Forandringer i humør, kan vise tegn på depresjon eller økt irritabilitet.
  • Atferdsendringer, som personlighetsendringer, er apatisk, isolerer seg fra omgivelsene.
  • Tap av initiativ og engasjement, redusert evne til å komme i gang med oppgaver. Tiltaksløs og vanskeligheter med målrettet aktivitet.

Kilde: Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Bystad mener det er særlig fire symptomer det er verdt å merke seg, som er med på å fortelle at hukommelsesvanskene bør sjekkes nærmere:

  • Om glemselen påvirker evnen til å fungere i dagliglivet: husker du ikke hvordan du skrur på kaffetrakteren? Eller glemmer du ofte hva du nettopp gjorde?
  • Om du glemmer vesentlig informasjon: Alle glemmer hvor de har lagt bilnøklene i blant, men har du glemt hvilket årstall vi er i nå, eller hva barna dine heter, er det langt mer bekymringsverdig.
  • Om du glemmer veldig mye: Er det sånn at du stadig gjentar utsagn eller spørsmål?
  • Om det forverrer seg over tid: demens gir gjerne en gradvis forverring av hukommelsessymptomene, og opplever du det bør det tas på alvor.

– Om en person går gjennom en dramatisk skilsmisse, går inn i en depresjon og i den prosessen begynner å huske litt dårligere, så ville jeg ikke blitt bekymret. Men om alt er som det pleier i hverdagen, og personen begynner å gradvis glemme mer og mer over måneder og kanskje år, så er det mer bekymringsverdig, sier Bystad.

– Særlig da om man glemmer ting som er viktige eller ting som nylig har skjedd: Glemmer du at du var i Paris for to uker siden, så er det unormalt.

Disse menneskene kan huske mindre:

Noen mennesker husker mer eller mindre enn andre. Og noen er bedre på å huske andre ting. Kanskje sitter gamle hustelefonnumre fra 90-tallet godt, men navnene på kollegene dine må repeteres noen ekstra ganger? Eller du har tonnevis med faktakunnskap om geografi og historie lagret, men du husker ikke hva du skal neste helg?

Her er det også sett en forskjell mellom kjønnene:

– Hvis du presenterer informasjon verbalt, så er kvinner mye flinkere til å huske det enn menn. Dette avtar ikke med alderen, men er konstant i alle aldersgrupper, forteller Engedal.

Årsaken til det er ikke helt klar, men Engedal knytter det sammen med forskjeller mellom kjønnene i det å lære seg språk. På gruppenivå er det noe kvinner har lettere for enn menn.

– Jeg tror det har noe med utvikling å gjøre og at kvinner generelt snakker mer gjennom hele livet, sier han.

Det er også noen personligheter som har noen fortrinn hva gjelder det å huske.

– Det man vet med tanke på personlighet er at de som er veldig ordensmennesker, eller som skårer høyt på personlighetstrekket planmessighet, husker bedre. De har ofte mye struktur og orden i hukommelsen også, forteller Bystad.

De som skårer høyt på nevrotisisme og som gjerne lett blir stresset eller får angstsymptomer, vil derimot gjerne huske litt dårligere. Skårer du lavt på planmessighet og høyt på nevrotisisme, så har du med andre ord kanskje en litt glemsk personlighet – uten at det er noe bekymringsverdig ved det.

– Det er viktig å huske på de individuelle forskjellene. Man må sammenligne seg selv med seg selv, påpeker Bystad.

Det er faktisk også sett at glemsel kan være et tegn på høy intelligens.

– Det er et godt eksempel på at glemsel er viktig. For å ta gode avgjørelser så er du nødt til å ha en god helhetsforståelse. Men det er vanskelig å se helheten om du husker på alle irrelevante detaljer. Smarte folk er gjerne flinke på å trekke ut det som er viktig når de skal ta gode avgjørelser, sier Bystad.

Selvoppfyllende profeti

Husken vår påvirkes også av alder, men ikke i samme grad som du kanskje tror – eller på samme måte. Det er nemlig, ifølge Bystad, ikke helt riktig at det å blir eldre i seg selv har så mye å si.

En 60-åring husker bare litt dårligere enn en 20-åring.

– Det er ganske mange studier som viser at det skjer ikke noen dramatisk endring i hukommelsen når en blir eldre, forteller han.

Fra du er i midten av 70-årene vil imidlertid alderen gjerne la seg merke på hukommelsen, men først og fremst ved at det tar litt mer tid å hente frem minnene. Det er kanskje litt mer å lete gjennom, men de er som regel ikke forsvunnet.

Dessuten glemmer vi gjerne hvor vi har informasjon fra med årene, forteller Engedal.

– Så vi det på TV, eller var det i en avis, eller var det en venn som fortalte om det?

Men forventningen om at hukommelsen blir dårligere med alderen, er ikke særlig bra for hukommelsen, ifølge Bystad. Tenker du at du glemmer mer fordi du har rundet pensjonsalder, så vil du kanskje også gjøre det.

– Det vil påvirke hukommelsen også. Det kan påvirke registreringen: Du legger ikke like mye innsats i det om du er overbevist om at «jeg er gammel, så jeg husker det ikke.» Det påvirker hvordan man bruker hukommelsen.

– Avlast hukommelsen

Og selv om det er viktig å glemme, og vi ofte kan stole på hjernens vurdering i hvilke minner som trengs å tas vare på, så kan vi hjelpe den litt også. Det er flere ting vi kan gjøre for å bedre hukommelsen.

Om den er litt dårligere enn vanlig, bør du se etter årsaken, og eventuelt sjekke det opp med lege.

– Det viktige er å sammenligne med hvordan det var for et eller to år siden. Har det kommet langsomt er det større grunn til å tenke på demens, da det har en snikende, langsom utvikling, poengterer Bystad.

Videre påpeker han at det å ta vare på den fysiske helsen er bra for hjernen: trening, et sunt kosthold, avkobling og søvn.

– Om alt dette er på plass, så kan det være viktig å finne seg noen systemer; lære seg noen hukommelsesteknikker eller lage «to do»-lister. Alt som kan avlaste hukommelsen er positivt, mener Bystad.

Repetering er vist å være effektivt, og det samme er Loci-metoden, som går ut på at du knytter det du skal huske til forskjellige rom i et hus eller ting du passerer på en vei.

Bystad viser til den japanske ingeniøren Akira Haraguchi, som er kjent for å ha ramset opp 100.000 desimaler i pi, i en alder av 60 år. De skal han ha husket ved hjelp av husketeknikker.

– Lister er ikke noe nederlag, sier Bystad.

– Mange er nok litt urealistiske, men å bruke hjelpemidler er fint – handlelister er glitrende.