Det er stille på Hole frivillighetssentral på morgenen den første august. Utenfor raser bilene på vei mot Oslo mens et par barnevogner ruller forsiktig inn over dørstokken, i et betraktelig lavere tempo. Kanskje er det de første gjestene her etter sommerferien, det er i hvert fall de yngste.

– Jeg kaller dem trillemafiaen, sier Dag Asbjørn Vaet og ler godt.

Den lugne og blide karen har vært frivillig her i flere år og står utrettelig på for både ungdom og eldre, intet behov er for lite.

– Asbjørn er som poteten, det er ikke en ting han ikke kan. Han utstråler en glede som inspirerer mange, sier Ole Kristian Breili, som er daglig leder på frivillighetssentralen.

Lyspærer, vindusvask og kneippbrød

Barnevognene triller videre inn i lokalet, forbi sjokoladeskåler og kaffekopper, og slår seg ned på lekerommet. Tilbudet for nybakte foreldre er forholdsvis nytt på huset. Asbjørn rekker så vidt å si hei til en smårolling som titter opp av vogna, før den forsvinner. Han trives godt med barn, men engasjementet brenner også sterkt for de som befinner seg i den andre enden av livet.

– Jeg var mye sammen med morfar og mormor i barndommen og har alltid respektert eldre høyt. De har så mye kunnskap og mange spennende historier, forteller han.

Les også

Robert (62) har kommet til Ringvold 34 år på rad: – Stresset forsvinner når jeg krysser grensa

Mellom historiene hjelper han til med stort og smått. Mange av oppgavene distribueres via sentralen, men noen har også begynt å ta kontakt med Asbjørn direkte. For det er nemlig ham de vil ha tak i.

– Gleden jeg ser hos andre er veldig motiverende. Det koster meg så lite, ting som er vanskelig for dem kan være gjort på et minutt for meg. Enten det er å skifte ei lyspære eller å pusse et vindu. En kveld var det ei dame som hadde glemt å kjøpe kneippbrød så da kastet jeg meg rundt og fikk ordnet det.

Det er ikke risikofritt å knytte bånd til eldre. I all gleden må en forholde seg til at telefonen en dag vil slutte å ringe, men det stopper ikke Asbjørn fra å hjelpe.

– Selvfølgelig er det vemodig når noen går bort, jeg blir veldig glad i dem. Men jeg synes at det å få muligheten til å bli kjent med noen i slutten av livet er en glede i seg selv. Tenk at jeg kan redde dagen til noen med bare en prat.

Frivilligheten ble redningen

Asbjørn kommer opprinnelig fra Seljord i Telemark. Det var også der han begynte å engasjere seg frivillig. Veien dit var alt annet enn enkel.

– Jeg har slitt mye med rus i yngre år. Da jeg var rundt 23 år gammel flyttet jeg hjem til foreldrene mine for å prøve å ordne opp i ting. Dagene ble lange og jeg trengte noe å gjøre, så jeg begynte i Bø frivillighetssentral. Der ble jeg møtt med en unik respekt og trygghet, som ble avgjørende for meg, sier han.

Senere flyttet han til tvillingbroren sin i Hole hvor han nå bor sammen med nevnte bror og hunden Birk. Det to betyr mye for ham. Når Ringerikes Blad spør om et bilde av Birk er han ikke snar om å finne fram mobilen.

– Da må jeg gå inn på Instagram profilen hans, vent litt.

Hunden har egen Instagram?

Ja det er klart! Du må følge den da, sier han og viser fram bilde av seg selv og en hvit, lodden tass.

Birk er ofte med ut og besøker de Asbjørn hjelper. Han er svært populær og byr på mye glede og kos, en trofast turkamerat er han også.

Men det er ingen kjæreste da?

Nei, det har det ikke blitt. De er nok litt for gamle de som vanker her for meg, men jeg føler ikke at frivilligheten står i veien, svarer Asbjørn lattermildt.

En trygghet for ungdommen

Det er ikke bare den eldre garde som nyter godt av Asbjørns engasjement. Også ungdommen i Hole har han forbarmet seg over. Det går mange timer med på ungdomsfrivillighetssentralen på Kjellerberget. I det arbeidet kommer livserfaringen godt med.

– Jeg kan nok ta med meg noe fra fortiden ja, jeg ser ungdom litt på en annen måte. Det viktigste er å være seg selv og finne en dialog de kan være trygge med. Trygghet og tillit er sentralt for meg og jeg tror det har mye å si for ungdom som sliter litt. Jeg har ingen utdannelse og sier ikke ord fra en bok, jeg er bare meg selv.

Blant de mange timene er det en opplevelse som gjorde ekstra sterkt inntrykk på ham. Under «aktiv sommer» fyrte de opp minibussen og reiste til Tusenfryd. En av familiene som var med hadde nettopp kommet til Norge som flyktninger.

– Det var det første året mitt i Hole. Gleden i øynene til barna var helt spesiell å se, det var tydelig at de ikke var vant med å få noe gratis. Bare det å få en brus var kjempe stort. Slike øyeblikk er all betaling jeg trenger.

– Det viktigste for meg er å få fortsette med det jeg gjør

Asbjørn rusler videre inn i lokalet, forbi barnevognene og inn i et stort rom malt i sterke farger. Lilla, turkist og gult. Veggene er fylt til randen med utstyr til diverse aktiviteter.

– Vi begynner å få ganske mye her nå, i tillegg er jo alt vinterutstyret ryddet bort, sier han.

Han bruker også mange timer i BUA i Hole, det er frivillighet døgnet rundt for Asbjørn.

Hvordan føles det å bli nominert til pris for innsatsen du gjør?

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle komme videre! Men det er jo veldig hyggelig å bli lagt merke til da. Det tyder jo på at det jeg gjør betyr noe. Det hadde selvfølgelig vært veldig gøy å vinne, men jeg tenker ikke så mye på det. Det viktigste for meg er å få fortsette med det jeg gjør.

«Årets frivillige» i Ringerike, Hole og Jevnaker

Når Årets frivillige i Ringerike, Hole og Jevnaker skal kåres følges rammene for den Nasjonale Frivillighetsprisen:

«Frivillighetsprisen skal gå til en person som har gjort en ekstraordinær frivillig innsats. Frivillighetsprisens mål er å skape engasjement og fremme organisasjonene bak de nominerte. Frivillighetens bredde og mangfold, både med tanke på organisasjonsform, tematikk, alder og kultur, skal over tid gjenspeiles i et tilsvarende mangfold blant prisens vinnere. Prisen kan gis på grunnlag av innsats over lengre tid eller i et tidsavgrenset prosjekt.»

En jury fra hver kommune har plukket ut finalekandidater.

Vinneren av frivillighetsprisen i hver av kommunene Ringerike, Hole og Jevnaker vil bli kåret på Frivilligkonferansen som arrangeres for første gang høsten 2022.

Vinneren i hver av de tre kommunene blir sendt inn til nominasjon for Frivillighetsprisen nasjonalt som kåres på Frivillighetens dag 5. desember 2022. Frivillighetsprisen nasjonalt deles ut av Frivillighet Norge, Kulturdepartementet og Norsk Tipping.