LANDET RUNDT: EIDBERG: Paret sitter sammen på kontoret til advokat Eva Frivold. Sammen, som de har vært gjennom fem år hvor de hele tiden har hevdet sin uskyld i beskyldningene om mishandling av sin egen sønn. Sist uke falt beslutningen i lagmannsretten og paret fra Eidsberg ble frifunnet.

– Det har vært et helvete, men nå har retten trodd på oss og det betyr enormt, sier Joachim Brøske Kleven (27) til Smaalenenes Avis.

– Vi har fått litt av hverdagen tilbake. Mange kilo fra skuldrene våre er nå borte, supplerer samboeren Anette Torp (32).

I 2014 ble paret pågrepet av politiet på sykehuset etter at det ble oppdaget at sønnen deres hadde fått spiralbrudd i høyre overarm, spiralbrudd i høyre skinnebein, brudd i et ribben, brudd/brist i hodeskallen, blodansamling under hjernehinnen, mikroblødninger i storhjernens venstre bakhodelapp og et brudd i nedre del av venstre lårbein. Den 2,5 måneder gamle gutten ble tatt hånd om av barnevernet og har siden vært i fosterhjem.

– Jeg hadde aldri trodd at vi skulle havne i denne situasjonen. I starten tror jeg ikke det gikk opp for oss hva som var i ferd med å skje. Vi trodde vi gjorde alt riktig da vi oppsøkte legevakta etter falluhellet hjemme, sier Anette Torp.

Derimot ble livet deres snudd på hodet og en nærmest endeløs kamp skulle begynne.

 

– Frarøvet sønnen vår

– Frifinnelsen i lagmannsretten viser at vi ble frarøvet sønnen vår på feil grunnlag, sier Brøske Kleven.

Påtalemyndigheten har i flere år stått fast på at foreldrene hadde mishandlet sønnen slik at han ble påført flere beinbrudd. Dette mener påtalemyndigheten er bevist gjennom flere forklaringer fra de sakskyndige legene, som mener at skadene vitner om røffere behandling fra foreldrene enn de selv forklarte.

– Systemet kom med konklusjonen med en gang; barnemishandling. De gjorde noen undersøkelser etterpå, men endret ikke syn. De undersøkte heller ikke alle mulighetene, kommenterer Torp.

– Ved en tilfeldighet fikk jeg se en artikkel om medfødt beinskjørhet. Dette, sammen med guttens alvorlige hjertefeil og underernæring, ga en forklaring på hva som hadde skjedd. I tillegg har han en genfeil, men som ikke er sykdomsframkallende, fortsetter hun.

Paret hevder at deres påstander om at dette kunne være grunnen til at deres sønn fikk brudd i bein lettere enn andre barn, ble ifølge dem nærmest bagatellisert av politiet og barnevernet.

– Vi følte ikke at barnevernet ville samarbeide med oss. De ville at vi skulle være enige med dem. Vi ble skilt i forskjellige rom. Der fikk jeg spørsmål om hvordan jeg kunne tro på Joachim når sønnen min hadde skader som gjorde ham døden nær. De ville at jeg skulle legge skylden på ham, hevder Anette Torp.

Paret sier de ikke bøyde av for presset de opplevde og sto på sitt om at ingen av dem hadde mishandlet sønnen. Retten besluttet at sønnen skulle plasseres i fosterhjem. I løpet av de siste årene har de fått truffet gutten tre ganger i året. Hvert besøk har vart i 1,5 time.

– Vi har kommet til et kontor i Sandvika. I et lunsjrom har vi fått lekt med de få lekene som ligger i en krok. De første rapportene fra møtet var positive, men da en ny tilsynsfører fra barnevernet var med ble rapportene negative. De ser etter det negative hele veien. Det er som å være oppe til eksamen hver gang vi treffes sønnen vår. Det er helt forferdelig, sier moren.

– De driver et råttent spill, kommenterer advokat Eva Frivold.

– Vi ble motarbeidet hele tiden. Hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde vi nok gravd oss ned for fem år siden, sier Brøske Kleven, mens samboeren nikker.

 

Svar fra barnevernet

Ifølge rettsdokumentene har barnevernet hele tiden hevdet at summen av skadene og de forskjellige hendelsen gjør dette til en barnemishandlingssak. Retten utelukket også at bruddskadene skyldes barnet selv, med et mulig unntak for ribbeinsbruddet og den subdurale blødningen.

Smaalenenes Avis har bedt foreldrene frigi barnevernet fra deres taushetsplikt. Dette har ikke foreldrene villet gjøre. Tidligere barnevernsleder i Eidsberg Monica Berge-Tukh har håndtert saken fra barnevernets side. Hun kan ikke gå inn på detaljer i saken, men uttaler seg på et generelt grunnlag.

– Foreldrene hevder barnevernet konkluderte først, for så å undersøke noen av elementene. Ikke alle. Hva er din kommentar til det?

– I en situasjon der det er fare for et barns liv og helse har barnevernet myndighet til å fatte et akuttvedtak og flytte barnet i et beredskapshjem. I etterkant av et akuttvedtak har loven fastsatt at barnevernet har seks uker på seg til å finne ut om det er trygt for barnet å flytte tilbake sine foreldre med hjelpetiltak, eller om barnet over lengre tid må bli ivaretatt av et fosterhjem. Seks uker er kort tid, særlig når barnevernstjenestens første kontakt med en familie ender med et akuttvedtak. Jeg har forståelse for at foreldrene opplevde at den foreløpige konklusjonen om omsorgsovertakelse kom brått, svarer Berge-Tukh.

– Behandlingen om omsorgsovertakelse ble utsatt til de oppnevnte sakkyndige fra straffesaken hadde ferdigstilt sitt arbeid og bl.a. foretatt ytterligere undersøkelser av barnet. Barnevernstjenesten mener dette var en god løsning, fordi dette sikret at saken ble bredt belyst i de påfølgende rettsrundene. Barnevernet samarbeider med andre instanser for å belyse barnets og foreldrenes situasjon. I denne saken har det vært viktig for barnevernstjenesten å lytte til hva de medisinske sakkyndige har vurdert. Slik barnevernstjenesten ser det har de sakkyndige gått gjennom både deler og helheten i en sammensatt sak og bidratt til at barnets situasjon har blitt godt belyst, fortsetter hun.

Saken om omsorgsovertakelse har vært til behandling i fylkesnemnda, tingretten og lagmannsretten. Alle instanser har kommet frem til samme konklusjon. Barnevernet plikter å forholde seg til dommen.

– At foreldrene påstår at barnevernstjenesten er forutinntatt er derfor vanskelig å forstå, sier Berge-Tukh.

– Foreldrene sier at rapportene fra møtene med sønnen var mer positive da en ny tilsynsfører ble med under møtene. Rapportene ble deretter mer negative da en annen tilsynsfører fra barnevernet var med. Hva tenker du om det?

– Hvilken kontakt et barn skal ha med sine foreldre etter en omsorgsovertakelse er opp til retten å beslutte. Retten beslutter omfanget på kontakt ut fra hvor alvorlige handlinger foreldrene har utsatt et barn for og barnets reaksjon på samvær med foreldrene. Retten kan også beslutte at det skal være en tilsynsfører til stede når et barn skal møte sine foreldre. Målet med tilsynet er at barnet skal ha en trygghetsperson til stede under samværet og at tilsynspersonen kan skjerme barnet for ytterligere krenkelser fra foreldrene. Foreldrene har fått møte gutten tre ganger i året med tilsyn, dette etter dom fra lagmannsretten (red.anm.). Barnets rett til beskyttelse og ivaretakelse blir vektlagt i dommer om omsorgsovertakelse, men barnevernstjenesten har forståelse for at foreldrene har opplevd dette som sårt og belastende, sier den tidligere barnevernslederen.

– Foreldrene sier barnevernet skilte dem og prøvde å få dem til å skylde på hverandre? Hva er din kommentar til det?

– Barnevernet har bred erfaring og gode rutiner med å jobbe i familier hvor barn har blitt utsatt for vold og overgrep fra deres omsorgspersoner. Hva som utløser at en forelder utøver vold eller andre former for omsorgssvikt mot egne barn er ofte sammensatt. I alle saker hvor barn har vært utsatt for vold snakker barnevernstjenesten med foreldrene hver for seg. Målet er å bidra til at foreldre kan formidle sitt syn på barnets skader og familiens situasjon uten påvirkning fra den andre, og uten å måtte frykte evtuelle represalier fra den andre parten for noe man har sagt.

– Når man snakker med foreldre hver for seg gjør barnevernstjenesten seg noen erfaringer om hvilket fokus de har. Tenker de på barnets situasjon eller har de tankene et annet sted? Når barn er utsatt for alvorlig vold, bruker barnevernstjenesten de innledende samtalene med foreldrene på å kartlegge om en av foreldrene kan ta vare på barnet, eventuelt andre i familiens nettverk, mens saken undersøkes videre innenfor barnevernlovens frister, svarer Monica Berge-Tukh.

­Stor utfordring

Eva Frivold har representert Anette Torp hele tiden. Joachim Brøske Kleven har fått bistand av advokat Bjørn Skuggevik.

– Jeg har jobbet som advokat i 30 år, og det er ingen andre saker jeg har jobbet mer med enn denne, sier Frivold.

Første gang de møttes så hun et par som var frustrerte, oppgitte og redde. Hun så også noen hun trodde på. Magefølelsen sa at foreldrene ikke var barnemishandlere og hun ga dem et løfte.

– Jeg sa at vi skulle få dem frikjent. Jeg visste ikke når, men vi skulle få det til.

Men de fikk fort en stor utfordring.

– Å finne leger som turte å stå opp mot den andre sakkyndige var utrolig vanskelig. Rettsmedisinerne brukte Rikshospitalet som referent. Å gå opp mot riksen er skadelig for karrierer, så det var ingen som ville det. Men vi fikk tak i to pensjonister som er eksperter på skjelettet/nevrologi. Vi hadde også med en ekspert på skjelettet. De turte å være objektive og så at noe var galt, sier Frivold.

I lagmannsretten følte de at dommerne hørte på dem på en helt annen måte enn i tingretten. Tingretten dømte begge de tiltalte til ett år og fire måneders fengsel, samt at de må betale 150.000 kroner i oppreisningserstatning til fornærmede.

Den beslutningen ble anket.

– Først i lagmannsretten fikk vi gehør våre meninger. Deriblant at barnet hadde gått dramatisk ned i vekt etter hjerteoperasjonen og at kroppen hans prioriterte vitale organer. Dermed ble skjelettet hans spist opp, sier Frivold.

Flertallet av lagdommerne mente at det ikke kan utelukkes at skadene på barnet kan skyldes andre forhold enn mishandling fra de foreldrenes side. Fem av syv lagdommere mente dette. Dermed ble konklusjonen at mor og far frifinnes både fra skyldspørsmålet og pålegget om oppreisning.

– I et erstatningskrav er beviskravet mye lavere enn i en straffesak. At paret ble frifunnet fra erstatningskravet sier veldig mye om hvor overbevist lagdommerne var, kommenterer Frivold.

Selv om samboerne nå er frifunnet får de ikke automatisk sønnen tilbake. Advokat Frivold varsler at de vil gå rettens vei for å prøve å få ham dit de mener han hører hjemme.

– Justismord

Frivold har lang erfaring med barnevernet i jobben som advokat og fyrer løs mot et system hun mener behandler mistenkte familier dårlig.

– Jeg har sett lignende tilfeller fra tidligere. Barnevernet er helt upåvirkelige og de tror de er guder, sier hun.

– Jeg er helt sikker på at det har skjedd justismord som følge av feilbehandling hos barnevernet og jeg tror denne saken vil bane vei for at lignende saker vil bli gjenopptatt. Dette er norsk rettshistorie, fortsetter advokaten.

Bygdedyret

Joachim Brøske Kleven (27) og Anette Torp (32) forteller nå sin historie for å kunne hjelpe andre i lignende situasjoner, men ikke minst for å stå opp mot bygdedyret hjemme i Eidsberg.

– Eidsberg og Mysen er ikke stort. Vi vet at mange har snakket om oss de siste fem årene og mange har nok sett på oss som gale barnemishandlere. Det har vært noen episoder som var veldig ubehagelige. Vi har hele tiden prøvd å delta i samfunnet, og ikke bodd under en stubbe. Vi har ikke gjemt oss, og aldri mistet håpet på at vi skulle bli frikjent, sier Brøske Kleven.

– Hvordan har dere klart å holde sammen som et par?

– Vi har vært trygge på oss selv og hverandre. Vi vet at vi ikke har mishandlet barnet vårt og da klarer man å stå med rak rygg, svarer 27-åringen.

 

De har hatt hverandre, men begge er enige om at det er to andre personer som har vært helt avgjørende.

– Eva Frivold og Bjørn Skuggevik har vært helt enestående. Mange ganger har de fungert som psykologer fremfor advokater. De, sammen med familie, venner og arbeidsgiver har holdt motet vårt oppe. De har gjort en ufattelig grundig jobb og aldri gitt seg. Hadde det ikke vært for de to hadde denne saken fått et helt annet resultat, fastslår Brøske Kleven.

Samboerne sier at de nå har fått tilbake litt av hverdagen, men kampen er ikke over. De gir seg ikke før sønnen er gjenforent hos dem.

Landet rundt

Landet rundt skal speile interessante artikler fra de andre Amedia-avisene i Norge.

Ringerikes Blad legger ut flere saker for å gi våre lesere et innblikk i nyheter, hendelser og kuriøse saker fra landet rundt.

Derfor finner du kanskje en sak fra Alta, Bergen eller Fredrikstad på ringblad.no.