Gå til sidens hovedinnhold

Fremtidens Hønefoss, høyt eller lavt? | Axel Sjøberg (SV)

– Fortetting ved å bygge i høyde, er for mange utbyggere en ønskedrøm, skriver Axel Sjøberg (SV).

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I disse dager skal vi foreta noen viktige valg for hvordan vi ønsker at Hønefoss skal utvikles. I 2019 vedtok kommunestyret en byplan som muliggjør bygging av et høyhus på område BS16 (Stormarkedet). I nevnte byplan står det beskrevet i §5.4.16:

Høyhus: Det kan ved detaljregulering plasseres ett høyhus innenfor byggegrense vist i plankart. Høyhusets BYA skal ikke overstige 600 m2. Gesimshøyde skal ikke overstige 48,0 meter, kote +129,5

Kommunestyret vedtok altså muligheten for å starte detaljregulering av området ved fossen, og satte krav til maksimal byggehøyde. Betyr det så at alt er klappet og klart?

Les også

Med hjerte for byen | Ove Reidar Venås

Høyhus uansett?

At høyhus vil komme uansett? Slik jeg og SV leser vedtaket fra 2019 betyr det at man gjennom en detaljregulering av området kan åpne for bygging av et høyhus, en detaljregulering som skal behandles politisk, eventuelt sendes ut på høring før en endelig politisk behandling.

Med andre ord skal politikerne veie fordeler og ulemper med byggeplanene, ønsker vi i dag å bygge et høyhus rett ved siden av fossen eller er det andre måter vi kan utvikle byen vår?

Argumentasjonen vi gjerne hører fra de som ønsker å bygge høyhus, eller høyere bygg, er behovet for å fortette. Fortetting ved å bygge i høyde er for mange utbyggere en ønskedrøm. Jeg også ser at ved bygging av flere etasjer - så kan det bygges flere kontorlokaler eller boenheter, noe som selvfølgelig er attraktivt for utbygger, men kanskje ikke slik vi ønsker oss et fremtidig Hønefoss?

By og land

I 2019 ble det argumentert for at fremtidens Ringerike må bygges ved en 70-30 fordeling, hvor 70 prosent av bosetting i kommunen skal foretas innenfor bykjernen og 30 prosent fordelt på den resterende del av kommunen.

Les også

Fossen – vår felles identitet | Senterpartiet

For å kunne oppnå ønsket vekst fra dagens 30.000 til 40.000 innbyggere, en økning på 7.000 innenfor dagens bykjerne (inkludert en fremtidig bydel i Krakstadmarka), så skjønner jeg at fortetting er avgjørende for å få dette til.

Det gledelige er nå at kommunestyret onsdag 24. mars skal avgjøre i sak 45/21 Prinsipper og avklaringer for arealstrategi. I denne saken ligger forslag til fremtidig strategi for utviklingen av Ringerike kommune.

Rådmannen ønsker i sitt saksforslag å videreføre 70/30 som beskrevet ovenfor, mens flertallet i sin innstilling ønsker at både Haug og Heradsbygda skal inngå i en slik modell. SV har så langt stemt sammen med Senterpartiet på at vi ikke ønsker å tallfeste en prosentvis utvikling på fremtidig vekst.

En viktig debatt

Hva betyr så dette for debatten om høyhus? Slik SV ser det vil vedtaket i kommunestyret på onsdag helt klart være viktig i debatten om høyhus. En fremtidig strategi for utvikling som utvider dagens 70 prosent-sone til også å inkludere Haugsbygd og Heradsbygda, vil samtidig ta vekk mye av presset for økt fortetting i sentrum.

Kanskje vi bør se mer helhetlig på hva som har og skal kjennetegne Hønefoss, at småhusbebyggelsen med bystatus fra 1852 fortsatt skal leve videre? Jeg tror det er flere enn meg som ønsker at vi tar med oss et historisk blikk når vi planlegger morgendagens by.

Den sterkt voksende åpne Facebookgruppa Hønefoss- Motstand mot høyhus rundt fossen / elva og kampen om «elvelangs» vitner om at flere enn SV stiller spørsmål om vi ønsker en by som bygges i høyden fremfor en by som tar med seg sin historie inn i fremtiden.

Kommentarer til denne saken