Å bo tett på et lokalsykehus handler om livskvalitet

FANTASTISK GJENG: De som daglig får føle pasientenes takknemlighet over å tilhøre Ringerike sykehus på kroppen, er den fantastiske gjengen ved Poliklinikk for kreft og blodsykdommer; her representert ved kreftsykepleierne Elly Wilhelmsen, Hanne Mossin, Dorte Loftheim, Liv Eli Schjetlein, Randi Hoff og Stina Gregersen, kreftlege Liv Hege Aksnes samt lege i spesialisering Anne Julie Narum Hjort. Her får kreftpasienter nødvendig behandling hele veien – før, under og etter – i tillegg til immunterapi og støttebehandling i form av blodoverføring. Det er dessverre en stadig økende forekomst av kreftdiagnoser. Veldig gledelig er det, derimot, at stadig flere blir friske eller lever lengre med diagnosen – det takket være et stadig bedre behandlingstilbud.

FANTASTISK GJENG: De som daglig får føle pasientenes takknemlighet over å tilhøre Ringerike sykehus på kroppen, er den fantastiske gjengen ved Poliklinikk for kreft og blodsykdommer; her representert ved kreftsykepleierne Elly Wilhelmsen, Hanne Mossin, Dorte Loftheim, Liv Eli Schjetlein, Randi Hoff og Stina Gregersen, kreftlege Liv Hege Aksnes samt lege i spesialisering Anne Julie Narum Hjort. Her får kreftpasienter nødvendig behandling hele veien – før, under og etter – i tillegg til immunterapi og støttebehandling i form av blodoverføring. Det er dessverre en stadig økende forekomst av kreftdiagnoser. Veldig gledelig er det, derimot, at stadig flere blir friske eller lever lengre med diagnosen – det takket være et stadig bedre behandlingstilbud. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Min egen livserfaring tilsier at kriteriene for å trives med å bo på Hønefoss har endret seg radikalt med årene.

DEL

FramsnakkJeg elsker byen, jeg trives med menneskene rundt meg, jeg trives med naturen og rekreasjonsområdene som omgir byen – men stadig oftere føler jeg en beroligende takknemlighet over å kunne bo så nært på et særdeles velfungerende lokalsykehus.

Jeg er ikke helt sikker på når jeg først fikk et bevisst forhold til hvilke tilbud jeg var mest opptatt av skulle finnes i mitt nærmiljø. Det jeg husker godt derimot, er første gang jeg følte at byens tilbud ikke lenger strakk til. Da var jeg 18 år gammel med utreisetrang og klar for storbylivet i Oslo.

Men hva skal så egentlig til da, for at vi skal trives der vi bor? Som sagt, har livssyklusen gjort at jeg selv har vinglet fra den ene ytterkanten til den andre når det kommer til trivselsfaktorer. Boligpriser, uteliv, barnehagedekning, skoletilbud, fritidsaktiviteter, shopping og restauranttilbud, for å nevne noen.

Framsnakk med Trude B. Hauge

Trude er en engasjert og ihuga lokalpatriot med stort hjerte for Hønefoss og Ringeriksregionen. Hun bor landlig urbant i Hønefoss sentrum, sammen med familien og hennes faste følgesvenn Dicte, en fire år gammel engelsk springer spaniel. Gjennom sin blogg Urbant landliv løfter hun fram både Ringeriksregionen og menneskene i den.

I senere tid har jeg imidlertid kjent mer og mer på en helt annen takknemlighet – en takknemlighet for å kunne bo så tett på et så velfungerende og trygt lokalsykehus som Ringerike sykehus. Ikke for det, så langt har jeg – «bank i bordet»- ikke hatt det store behovet.

Kun to ganger tidligere i livet har jeg takket de høyere makter for å ha et sykehus i «nabolaget»; begge ganger har det handlet om barnefødsler. Nå derimot, må jeg nok innse at min takknemlighet for å slippe å ta hensyn til lang reisevei, dårlig vær- og føreforhold og trafikkaos dersom noe skulle oppstå, er mer av den aldersrelaterte sorten.

Som sagt har jeg selv vært forskånet mot alvorlige og livstruende skader og sykdomstilfeller. Mitt møte med Ringerike sykehus har (foruten nevnte fødsler) handlet mer om gamle, syke foreldre samt sammensying og gipsing av to fotballspillende sønner.

Udramatisk, men allikevel betydningsfullt. Men så er det da, med den derre – hvisomatte’ og dersomatte’.

Dette er et tankesett som helt klart forsterkes med alderen – spesielt etter å ha opplevd alvorlig sykdom blant gode venner, nære og kjære.

Alt tyder på at vi nå kan senke skuldrene, puste lettet ut og slå fast at lokalsykehuset Ringerike sykehus vil bestå.

Plassering av sykehus er noe som alltid, forståelig nok, vekker kampviljen i folk. Heller ikke vi har gjennom årenes løp vært helt forskånet mot diverse «nedleggelsesspøkelser».

Men, mens rivaliseringen og lokaliseringsstrid ulmer både nasjonalt og på lokalt plan, tyder alt på at vi nå kan senke skuldrene, puste lettet ut og slå fast at lokalsykehuset Ringerike sykehus vil bestå – med akuttfunksjon, fødeavdeling, dialyse og poliklinikk for kreft og blodsykdommer, samt med spesialister innenfor de fleste områder av kirurgi. Og takk for det!

Så da er det bare å slå fast da; Ringeriksregionen er ikke bare et godt sted å bo, det er også et trygt og godt sted å bli syk!

LES TIDLIGERE FRAMSNAKK:

Artikkeltags