Aldri før har «Julebyen Hønefoss» sett vakrere ut enn i år. Det har jeg vel for så vidt både sagt og ment noen år nå – men det hindrer meg ikke i å mene det også i år ...

Nylig ble jeg i et intervju bedt om å gi en kort beskrivelse av Hønefoss; «Norges vakreste juleby». Svaret mitt kom umiddelbart og beint fram fra hjertet.

Vakker og verdig

Selveste Julegrana glitrer stolt, frodig, fyldig og rakrygget midt på Søndre torg.

Ja, selv det noe mer beskjedne treet på Nordre torg framstår i år som velfortjent vakkert og verdig, ydmykt og vel vitende om at det er «storebror» på Søndre som er selveste «sjefsgrana» i byen. Det gjelder å vite sin plass ...#8230;

Framsnakk med Trude B. Hauge

Trude er en engasjert og ihuga lokalpatriot med stort hjerte for Hønefoss og Ringeriksregionen. Hun bor landlig urbant i Hønefoss sentrum, sammen med familien og hennes faste følgesvenn Dicte, en fire år gammel engelsk springer spaniel. Gjennom sin blogg Urbant landliv løfter hun fram både Ringeriksregionen og menneskene i den.

Ta deg tid til å stoppe opp, løfte blikket og nyte alle de tusen julelysene som skinner.

Disney-standard

Så da er det vel betimelig å rette en stor takk til de ansvarlige; til de som de siste årene har gravd dypt i sine nisselommer da de kom til budsjettposten «julebelysning» og dermed hevet standarden på julebyen Hønefoss fra, dere får alle ha meg unnskyldt, nokså middelmådig, til Disney-standard.

For slik jeg kommer i hug, har de ikke alltid vært sånn. Men det er det nå! Og jeg vet med sikkerhet at jeg på ingen måte er alene om å hilse velkommen denne estetiske juleoppgraderingen av byen vår!

 

Så pass på, neste gang du vandrer gjennom Hønefoss by, å ta deg tid til å stoppe opp, løfte blikket og nyte alle de tusen julelysene som skinner, og som stemningsfylt bryter vintermørket. Da vil du raskt oppdage at Hønefoss og Søndre torg, midt i krysningspunktet mellom Storgata, Stabells gate og Kirkegata, er et velegnet sted å sanke julestemning.

For meg er førjulsstemningen en karamell som jeg liker å suge på lenge.

 

Til glede både vel og lenge

Selv værgudene har vist sin begeistring, ved å velsigne oss med naturens eget, hvite julestrøssel. Måtte det bare vare! Nå er det bare å banke i bordet, krysse fingre og tær og leve i håpet; for det er ikke et (snø) fnugg av tvil – jul med og uten snø er to vidt forskjellige øvelser.

Selv er jeg av den oppfatning at jula ikke starter et øyeblikk for tidlig – men sånn akkurat passe lagom. Jeg lar meg verken affisere av, eller ergre meg over, at julebrus og julemarsipan dukker opp i butikkhyllene så snart vi har rundet høstferien. En god ting kan ikke gjentas for ofte, sies det. Nå holder det riktignok med jul en gang om året. Men når den først kommer, så er det ikke da godt at vi kan glede oss over den både vel og lenge ...#8230;?

Jeg hilser derfor velkommen at byens julegate blir høytidelig åpnet med julehymner og nissegodt allerede 18. november – hele 15 dager før vi tenner det første lyset; det som skal tennes i glede, og som skal skinne for seg selv og for oss som er til stede.

Synd og skam mener mange – halleluja, sier jeg!

For meg er førjulsstemningen en karamell som jeg liker å suge på lenge, for å kunne få maksimalt ut av den. Dette er dels takket være gleden av å bo i vår vakre juleby, mens noe av skylden nok også må tilskrives det faktum at min biologiske juleklokke tikker og går, og minner meg på å leve her og nå ...#8230;