Hønefoss i maiskrud er vakkert, pent og rent

Priser våren: Kari Arnestad trosset kald nordavind og tok med seg døtrene Ida Bolette og Nora Marie på bytur, for endelig å nyte sesongens første is på Søndre torg.

Priser våren: Kari Arnestad trosset kald nordavind og tok med seg døtrene Ida Bolette og Nora Marie på bytur, for endelig å nyte sesongens første is på Søndre torg. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Kommunen har gjort Hønefoss vårklar, og sist lørdag inviterte Plastpiratene til ryddeaksjon i byen.

DEL

FramsnakkRingerike Venstre lot seg inspirere og hengte seg på. Vi skylder dem alle en stor takk, ved å la oss inspirere.

– Dersom du har det pent rundt deg, så tar du også bedre vare på tingene dine, pleide min mor alltid å si. Det hadde hun helt rett i; og i Hønefoss har vi det utrolig pent rundt oss ...

Så skriver vi endelig mai igjen da. Farvel råtten snø – velkommen blåveis og hestehov!

Og slik kunne jeg fortsette i det uendelige, med å ramse opp naturens små undere som vi med et nostalgisk smil om munnen kaller vårtegn.

Framsnakk med Trude B. Hauge

Trude er en engasjert og ihuga lokalpatriot med stort hjerte for Hønefoss og Ringeriksregionen. Hun bor landlig urbant i Hønefoss sentrum, sammen med familien og hennes faste følgesvenn Dicte, en fire år gammel engelsk springer spaniel. Gjennom sin blogg Urbant landliv løfter hun fram både Ringeriksregionen og menneskene i den.

I stedet velger jeg i dag og løfte opp og fram et mer urbant vårtegn; nemlig en ren by med nyfeide gater og byrom.

Så takk, Ringerike kommune! Dere har innfridd – til tross for at dere gikk ut og beklaget at det ikke fantes midler til feiing av gater på overtid, og at det derfor ville ta litt lengre tid.

Vel, «hatten av» - det hadde ikke vært bare veier i mange dagene, før vi nærmest kunne slikke asfalt og brostein på byens torg, plasser og gater.

Borte vekk er sand, stein og svevestøv. Byen framstår ren og nyvasket, og astmatikerne kan igjen prise seg lykkelig over å kunne puste inn «ren» byluft.

Med småskoa på

Det er for meg et kjærkomment barndomsminne, da jeg endelig fikk aksept (etter lang tids masing) for å parkere vinterstøvlettene mine på loftet og ta fram småskoa.

Dette var en frydefull og befriende lykkefølelse som jeg fremdeles kan kjenne på kroppen.

I dag går ungdommen i joggesko hele vinteren, og begrepet «småsko» er utdøende.

På lørdag dro jeg på bytur med småskoa på; de skulle bare ha visst, ungdommen, hvilken glede de her går glipp av ...

På en benk på Søndre torg satte jeg meg ned. Jeg lukket øynene og hørte prat, latter, klakkende heler og brusende vann i fontenen.

Jeg hørte en herlig miks av dialekter og språk. Jeg hørte en salig blanding av skingrende barnerøster og stødige voksenstemmer.

Jeg hørte et mangfold som jeg så stolt kan kalle byen min. Og i det jeg åpnet øynene igjen, pustet jeg rolig ut og konstaterte at jeg også likte så inderlig godt det som jeg så!

LES OGSÅ: Nå vil Marianne få med seg kundene på å plukke søppel

Vårklart: Søndre torg er ryddet og feid etter vinteren og er klar for høytidsdagene i mai og sommeren som står foran oss.

Vårklart: Søndre torg er ryddet og feid etter vinteren og er klar for høytidsdagene i mai og sommeren som står foran oss. Foto:

På rett vei i 166 år

Mens jeg satt der, tenkte jeg også på at jeg enkelte ganger blir dritt lei og føler at vi «byutvikler» oss i hjel her i Hønefoss. Det er et evig jag etter å forandre, forvandle og forbedre.

Hva skjedde egentlig med «bra nok»?

Men så slår det meg da, at byutvikling langt fra er noe nymotens fenomen.

For Hønefoss sin del, har dette antakelig stått på agendaen siden byen fikk bystatus i 1852.

Og hadde det ikke vært for nettopp denne byutviklingen, ja, så hadde jeg aldri kunnet sitte nettopp her på denne benken og sugd til meg alle disse inntrykkene som jeg er så inderlig glad i.

Da hadde jeg i så fall sittet midt i en stor rundkjøring omgitt av biltrafikk.

Kom mai du skjønne milde!

LES TIDLIGERE FRAMSNAKK:

Artikkeltags