Ja takk til både by og bygd

Fikk nok: Ingrid Strømme og Andreas Oppen er blant de som fikk nok av det urbane storbylivet og flyttet hjem til Ringerike. Her finner de en helt annen ro og kan bruke fritiden til å dyrke sin lidenskap for hagearbeide og høre suset fra trærne, mens barna Ane og Herman løper fritt rundt i hagen. Bylivet får de i akkurat passe dose i Hønefoss.

Fikk nok: Ingrid Strømme og Andreas Oppen er blant de som fikk nok av det urbane storbylivet og flyttet hjem til Ringerike. Her finner de en helt annen ro og kan bruke fritiden til å dyrke sin lidenskap for hagearbeide og høre suset fra trærne, mens barna Ane og Herman løper fritt rundt i hagen. Bylivet får de i akkurat passe dose i Hønefoss. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Det har historisk sett versert mange fordommer mot Bygde-Norge - for ikke å snakke om en utømmelig kilde av røveraktige (og fandenivoldsk gode) vandrehistorier fra de perifere, norske bygdesamfunnene.

DEL

FramsnakkNoen av disse har en solid porsjon troverdighet, mens andre, derimot, i beste fall vel kan sies å ha utspring fra en eller annen sannferdig historie. Det som imidlertid er sant, er at byfolk i dag strømmer til for å søke lykken i nettopp disse utkantstrøkene.

Meningene om hva som må til for å få oppfylt drømmen om det perfekte liv, er mange og delte. Det som imidlertid er en merkbar endring, er at stadig flere unge familier trekkes mot et liv i et lavere tempo på «landet».

De ønsker simpelthen å bytte ut kø, stress, asfalt og høye boligpriser med natur, ren luft og levelige bokostnader. Forståelig nok! Dermed har en oppvekst i mer grisgrendte strøk, som tidligere gikk for å være en lite fordelaktig start på livet, med ett blitt forvandlet til en eksotisk og bærekraftig livsstil.

Framsnakk med Trude B. Hauge

Trude er en engasjert og ihuga lokalpatriot med stort hjerte for Hønefoss og Ringeriksregionen. Hun bor landlig urbant i Hønefoss sentrum, sammen med familien og hennes faste følgesvenn Dicte, en fire år gammel engelsk springer spaniel. Gjennom sin blogg Urbant landliv løfter hun fram både Ringeriksregionen og menneskene i den.

Tiden har nådd oss da det «in» å la barna vokse opp barbeinte med løvetann mellom tærne, innimellom økologiske tomatplanter - der hvor tiden tilsynelatende står stille.

Men er det slik da, at du må velge det ene fremfor det andre? Neida, så absolutt ikke! Drømmestedet for det gode liv, kan vel enklest beskrives på følgende måte; en akkurat passe stor by med et pulserende og levende bysentrum, og samtidig mulighet til å bo og leve på landet. Jeg vet ikke hva dere mener, men jeg behøver ikke tenke lenge før et helt spesielt sted her dukker opp i tankene – nemlig Ringeriksregionen.

RINGERIKE: – Det gode liv, kan vel enklest beskrives på følgende måte; en akkurat passe stor by med et pulserende og levende bysentrum, og samtidig mulighet til å bo og leve på landet.

RINGERIKE: – Det gode liv, kan vel enklest beskrives på følgende måte; en akkurat passe stor by med et pulserende og levende bysentrum, og samtidig mulighet til å bo og leve på landet. Foto:

Bygdemiljøer

Vi har byen, og vi kan skryte av å være omkranset av en rekke tradisjonelle bygdemiljøer, hver med sitt sterke særpreg; Tyristrand, Nakkerud, Sokna, Hallingby, Åsbygda, Åsa, Haugsbygd og Hole for å nevne noen.

Da jeg vokste opp i Haug på 1970-tallet, møtte jeg vel ikke jevnaldrende utenfor bygda før jeg startet på ungdomsskolen, eller enda verre, videregående. Jeg tror jammen ikke jeg møtte noen fra Sokna eller Hallingby før jeg startet på Ringerike gymnas.

Flettes sammen

Sånn er det definitivt ikke i dag, det ser jeg bare på mine egne barn.

De fikk tidlig en langt større radius på sin omgangskrets, takket være idretten, felles skolearrangementer - og selvsagt sosiale medier. Dette ser jeg har ført til at by og bygder i stadig økende grad flettes sammen i en felles tilhørighet gjennom å se på oss som én region - med Hønefoss som selve kjernen. Borte vekk blir både bygdetroll og fremmedfrykt.

Bygdene har for lengst åpnet sine armer for innflyttere.

Jo visst tåler Ringeriksregionen, med sine 1.974 kvadratkilometer, den befolkningsveksten som vi er blitt forespeilet; vi må bare sørge for at ikke alle tilflyttere nødvendigvis blir sluset inn innenfor bygrensen.

For er vi egentlig flinke nok til å framsnakke og selge inn våre dyrebare og idylliske bygdeperler?

LES TIDLIGERE FRAMSNAKK:

Artikkeltags