Gå til sidens hovedinnhold

Fra matjord til boligfelt? | Odd Ellingsen

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg ser at noen ønsker å legge ut et nytt boligfelt ved Helgelandsmoen. Dette er en del av det som Forsvaret tidligere eide og som ble overdratt til Mo gård da militærleiren ble nedlagt. Prisen som Mo betalte for det 168 mål store skogområdet nå avvirket, var 870 tusen kroner. Det var et røverkjøp den gangen og er i dag et gullegg dersom planen om oppstykking til boligtomter blir til virkelighet.

Jeg misunner ingen å tjene penger på tomtesalg men det var neppe dette Forsvaret så for seg da området ble solgt så billig. I daværende kommuneplan (og nåværende?) var området en del av et sammenhengende belte av skog mellom Svensrudmoen og Frogsmoen som blant annet skulle vernes for å sikre viltets muligheter for å bevege seg.

Les også

Stor konkurranse på Helgelandsmoen: Over 400 boliger på tegnebrettet

– Ringerike har holdt igjen

Jeg har bodd ved Helgelandsmoen siden slutten av 1940-tallet og har sett en utvikling hvor den svært gode matjorda sakte, men sikkert er blitt brukt til boligtomter. Opprinnelig lå mange husmannsplasser langs elva hvor man holdt husdyr og dyrket mat. Matjorda her er blant landets beste og jeg ser med sorg at det beste vi har av matjord sakte, men sikkert forsvinner. På Ringerikssiden derimot har man klart å holde igjen noe slik at der kan det fortsatt dyrkes mat.

Store deler av det utbygde området på Helgelandsmoen er tidligere skilt ut fra Mo gård, noe via et kommunalt oppkjøp på 1950-tallet, som ble solgt videre til boligbyggere. I dag er situasjonen at det er såkalte eiendomsutviklere som kjøper opp tomtearealer og bygger hus som senere blir solgt med god fortjeneste for begge parter.

Problemet om man kan kalle det for det er at utnyttelsesgraden av tomtene blir så stor at det blir knøttsmå tomter og trangbodde leiligheter som kun egner seg for nyetablerte unge familier som knapt nok har et rom til å sette sykkelen i om vinteren. Huskjøpere har dermed svært liten frihet til selv å velge et hus som passer egne behov.

– Bygger der det er billig

Kommunens manglende styring av utviklingen med å etablere nye boligfelter har i stor grad ført til at det er eiendomsutviklere og grunneiere som styrer hvor, hvordan og når det skal bygges. Konsekvensen er at det er tomtene som er billigst å bygge ut som blir tilbudt. Resultatet av dette er at matjorda blir taperen. Dette ser vi ikke bare i Hole. En rundtur i Norge i sommer viser at det samme skjer over alt. Tettstedene eser ut på bekostning av dyrkbart areal. Sett i et lengre perspektiv blir det med samme grad av nedbygging mindre og mindre evne til selvberging i en krise samtidig som folketallet og behovet for mat øker.

Det finnes praktisk talt ingen erstatning for matjord som går tapt, likevel skjer det i stort omfang. Bare i Buskerud ble det nedbygget 8500 mål i perioden 2009–2012. Når millionene glitrer i det fjerne gir bonden og politikerne gjerne fra seg noe av jorda. Jordvernet står svakere enn vernet av fugler. I forbindelse med plan for bygging av Ringeriksbanens ble store områder vernet for å ta vare på fuglelivet, men jordvernet og hensynet til vår evne til å produsere mat ble ikke prioritert.

Snakk om skjev prioritering!

Politisk valg

Det jordstykket som nå planlegges utbygget består av svært god jord, bedre enn du kan finne de aller fleste steder. Hva sier så de enkelte politiske partier i sine valgprogrammer om å ta vare på dyrkbar jord?

La oss se hvilke partier og politikere som har bein i nesa til å velge det som gavner oss alle og ikke bare de få. Det mangler ikke på arealer i Hole som egner seg bedre for boligbygging og som ikke går ut over dyrkbar jord.

Politikerne har valget!

Kommentarer til denne saken