Gå til sidens hovedinnhold

Forvaltning og demokrati | Per Engebretsen

– I forrige uke fikk jeg pengene tilbake fra kommunen. Kloakkavgiftene er redusert etter nærmere undersøkelser.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Min egen forbauselse over urimelige og urettferdige avgifter er blitt tatt til følge.

Men først måtte jeg gjennom pinlige telefonsamtaler med forvaltningen og politikere. Kommunen sendte ballen til politikerne i kommunestyret som vedtok avgiftene, politikerne hevdet på sin side at regnskapet måtte gå opp, økonomien måtte være i balanse.

LES OGSÅ: Per klagde på regningen – se hvor mye penger han har fått igjen

Frustrasjon og avmakt

Med en økende følelse av frustrasjon og avmakt, ga jeg ballen videre til Ringerikes Blad, som stilte politikerne kritiske spørsmål.

Rådmannen la seg flat. Politikerne ba om unnskyldning. En kontrollkomite med kommunestyrerepresentanter skal undersøke om forvaltningen har brutt regler eller utvist uansvarlig kompetanse.

Jeg håper dette utløser konkrete konsekvenser. Det vil øke min følelse av rettsikkerhet ved forvaltningsavgjørelser.

Samtidig spør jeg meg også om ikke dette blir bukken som passer havresekken?

Forklaringene spriker

Forklaringene for de høye avgiftene spriker. Blant annet koster kloakk fra tette tanker mer å rense, og underskuddet for renovering og utbygging skal dekkes gjennom selvkost.

Det er dette siste som får meg til å reagere. Feilen ved utregning av avgiftene forstår jeg ennå ikke, men mest av alt skremmer selve ideen om at renseanlegget skal finansieres gjennom selvkost, og at politikerne har godkjent dette uten å ha sett at dette bar galt av sted.

I iveren etter å få pengene til å strømme inn for å dekke de pengene som strømmer ut, virker det som om kommunestyret her har inngått et slags partnerskap hvor de sitter på samme side av bordet med en forvaltning preget av rasjonell markedsøkonomi og et pågående næringsliv.

Drømmen kan bli et mareritt

Men drømmen og troen på et fremtidig Ringerike, med økt befolkningsvekst og industri for økonomiens skyld, kan bli til et mareritt for fellesinteressene og helhetlige rettferdige løsninger.

Konsekvensen av finansiering av anlegget på denne måten er blant annet vi som bor i kommunen nå må ta denne risikoen, ikke de fremtidige nye innflytterne eller næringslivet. Dessuten blir det dyrt å gå på do.

Les også

Grov feil førte til skyhøye regninger: – Dette er leit og alvorlig, sier rådmannen

Hensynet til det felles beste kan derfor miste rom når markedsøkonomi blir blandet med dårlig gjennomtenkt planøkonomi.

Følelsen av at markedet blir brukt som styringsinstrument får meg til å ønske mer rettferdige løsninger, hvor andre sider enn økonomi teller mer i mitt liv som beboer i kommunen.

Evnet å skape enighet

I min tid som lærling i kommunepolitikken på 90-tallet opplevde jeg at kommunestyremøtene ikke var mest preget av å finne løsninger ved uenigheter, men av evnen til å skape enighet.

Partiprogrammene lærte meg om interessemotsetninger, men hensynet til befolkningens ve og vel lå under alle programmene som en grunnleggende essens. En generasjon senere tror jeg fremdeles på demokratisk styring og kontroll.

Les også

Kloakk-sjokket i Ringerike: Pelle må betale 55.000 kroner

Nå er jeg i ferd med å miste følelsen av felleskap. Jeg ønsker derfor en fornyet politisk resept med ny design. Samarbeidet i kommunestyret i dag kan skape et nødvendig politisk felleskap, men når hensynet til markedet og økonomien tar bolig, kan idealene og målsettingen om Ringerike som et godt sted å være bli noe diffuse.

En lokalavis som gir plass

Grensene mellom forvaltning og politikk må bli tydeligere, makten mer jevnlig fordelt selv om det kan bety blant annet at ting tar mer tid og gjøre det vanskeligere å gjennomføre nødvendige vedtak.

Heldigvis har vi en lokalavis som foruten reklame også har plass til meningsutvekslinger. Saken om kloakkavgiften viser at i avisen kan meninger skapes og felleskap gro frem.

Andre aktuelle saker dukker stadig opp i avisen og gir politikken liv.

Et rop om albuerom

Innleggene oser av et undertrykket behov for folk til å bli koblet inn som berørte parter i beslutningsprosessene.

Les også

Gebyrskandalen | Elling Chr. Heggen

Det virker som et slags rop om albuerom ved siden av et stadig mer innflytelsesrikt næringsliv for deltagelse og anerkjennelse av en taus, men viktig kompetanse i beslutningsprosessene.

Dersom parti-ideologiene og den politiske opposisjonen svekkes i kommunestyret, blir det desto viktigere at rettsikkerhetsgarantier blir tatt vare på. Jeg er i stigende grad i tvil om at den blir ivaretatt av kommunestyrets kontrollkomite denne gangen. Det må bli oss andre som bør gjøre det.

Kommentarer til denne saken