Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det vises til en artikkel i Ringerikes Blad datert 05.09.2023 om bygging av boligfelt i Nes i Ådal. Kommunens forslag til ny soneplan kommenterer jeg ikke.
Nes i Ådal er pr. Statistisk sentralbyrå sin definisjon et tettsted. Nes har oppvekstsenter som inneholder offentlig barnehage, skole og fritidsordning. Nes har pleiehjem, kirke, butikk, bensinstasjon, kafé og industri.
Åsa er pr. Statistisk sentralbyrå sin definisjon ei bygd, men Ringerike kommunes politikere har selvdefinert Åsa som et tettsted. Åsa har ikke offentlig barnehage eller skole. Åsa har en butikk som har vært av og på. Det er usikkert om man kan si at Åsa har en fast butikk. Åsa har ingen industri.
I Nes i Ådal får utbygger, etter det jeg forstår, problemer med å få tillatelse til å bygge et boligfelt.
I Åsa har utbygger fått tillatelse til å bygge boligfelt.
I ovennevnte artikkel i Ringerikes Blad sier enhetsleder i kommunen at kommunen ikke har vært kravstore i saken. De hadde i sine krav 4 punkter:
- Sikkerhet for myke trafikanter
- Støy
- Overvann
- Geotekniske forhold
I samme avisartikkel sier assisterende kommunedirektør at det må ta hensyn til 100-meters grense til vassdrag. Dette er vel og bra, men dette gjelder ikke i Åsa.
Det har ikke vært trafikkutredning i forbindelse med søknad om å bygge dette boligfeltet i Åsa. Her er det ikke stilt krav om sikkerhet for myke trafikanter. Det er bebyggelse og dyrket mark nær veien. Det er ikke plass til gang- og sykkelvei langs Åsaveien. Det er i dag utenkelig at bebyggelsen skal rives og at det skal bygges på matjord for at Åsaveien skal sikres for myke trafikanter. I saken om boligfelt i Åsa er det ikke behandlet støy.
Overvannsbehandlingen er under enhver kritikk da overvannskum er satt ned i samme område hvor det er en brønn, en tinglyst vannrett, I tillegg er det bygget vei over denne brønnen.
Det er ikke utarbeidet geotekniske grunnundersøkelser i forhold til vannårer og andre forhold under bakken.
Da veien til dette området ble bygget var det et LNF-område. Det har ved etterspørsel ikke blitt fremvist noen søknad om å bygge denne veien. Avkjøring til byggefeltet ligger ikke mange meter fra Steinsfjorden med vernet område.
Jeg vet at utbygger har søkt om tillatelse til å bygge veien i etterkant, men søknaden kom etter at området var regulert.
Er det slik man skal gjøre det i Ringerike kommune? Ta seg til rette og så få tillatelse.
Det hadde vært ønskelig med kommentarer fra kommunens administrasjon på denne forskjellsbehandlingen.
Dette svarer kommunen:
Heming Rudrud Herdlevær, assisterende kommunedirektør i Ringerike kommune, har følgende svar på leserinnlegget til Sylvian Dahlberg Bye:
Dahlberg Bye mener at kommunen driver forskjellsbehandling basert på det som oppfattes som ulike krav i en vedtatt reguleringsplan i Åsa og en pågående planprosess på Nes. Jeg vil hevde at så ikke er tilfelle. Det er ikke hensiktsmessig å gå inn i alle detaljer her, men alle de tema som Dahlberg Bye viser til i sitt innlegg er behandlet i den nevnte reguleringsplanen i Åsa.
Hvor omfattende eventuelle utredninger gjøres vil imidlertid være noe forskjellig fra planprosess til planprosess, det er blant annet avhengig av størrelse på planen, geografi, infrastruktur og ellers forholdene på stedet.
Planprosessen på Nes er ikke ferdigstilt. Det er dermed ikke klart hvilke krav som eventuelt vil stilles til utbygger, utover hvilke utredninger som må gjøres i denne omgang.
Dahlberg Bye stiller også spørsmål om man i Ringerike kommune kan ta seg til rette og få tillatelse i etterkant? Slik er det selvsagt ikke. Men regelverket etter Plan- og bygningsloven er slik at dersom et søknadspliktig tiltak er gjennomført uten at det er omsøkt, så har man anledning til å søke i ettertid.
En slik søknad skal behandles som om tiltaket ikke er gjennomført, altså på samme måte som om man hadde søkt i forkant av tiltaket.