Fornyelse av kunnskapsløftet – et redskap for samfunnsfornyelse? | Rolf Novsett

LÅST: - Mulighetene er låst. Her er det behov for menneskelige ferdigheter og kompetanse, om vi skal komme videre, skriver Rolf Novsett.

LÅST: - Mulighetene er låst. Her er det behov for menneskelige ferdigheter og kompetanse, om vi skal komme videre, skriver Rolf Novsett. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kultur, politikk og økonomi utvikler og organiserer samfunn vårt. Men hva skjer med samfunnet når det utsettes for en pandemi?

Regjeringen innfører unntakstilstand, iverksetter økonomiske krisetiltak og innfører regler for adferd, som gjelder oss alle, for å hindre korona viruset i å spre seg.

LES OGSÅ: Utdanningsforbundet håper alle elever er tilbake på skolen før sommeren

Det umiddelbare resultatet av de politiske beslutninger førte til at store deler av kulturlivet og den økonomiske organiseringen, slik den var, ble satt ut av funksjon.

Erfaringsbasert læringskurve

Koronakrisen har lagt grunnlag for en bratt erfaringsbasert læringskurve.

Men vil denne læringsprosessen føre til noen endringer av den politiske tenkningen i samfunnet vårt og vil denne endringen i så fall føre til noen endringer i de systemene samfunnet vårt er basert på?

Kunnskapsløftet er en skolereform som ble innført i grunnskolen og videregående skole i 2006. Reformen gjaldt både innhold, struktur og organisering i hele skoleforløpet.

Målet med kunnskapsløftet var å forbedre læringsresultatet til elevene.

Å finne nye og bedre måter for å utvikle elevenes kunnskaper og ferdigheter har vel alltid vært lærerens utfordring, uttalte mål og viktige ledestjerne.

Alle nye læreplaner har ønsket å lage grobunn for at vi skal nå akkurat disse målene – bedre kunnskaper og ferdigheter. Og så er det forklart på forskjellige måter.

Vil prege egne reformer

Så har de ulike politiske retningene ønsket å sette sine preg på «sine» reformer. Noen ganger har de politiske intensjonene drevet pendelen litt langt ut på den ene eller den andre siden.

Utvikling av grunnlaget for fornying av kunnskapsløftet har pågått siden 2014. Fornyingen gjelder både grunnskolen og videregående opplæring og skal iverksettes fra høsten 2020.

Formålet med å fornye kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge i stand til å møte og finne løsninger på dagens og framtidens utfordringer.

Overføring av kunnskaper og ferdigheter fra generasjon til generasjon er en metode vi alle kjenner. Nå er det aktuelt i tillegg å vektlegge det «å lære å lære».

Dybdelæring

Tilegne seg kunnskaper og ferdigheter på selvstendig vis. Legge vekt på «dybdelæring». Forstå innhold i begreper, lære metoder, se sammenhenger i fag og mellom fagområder. Utvikle en mer helhetlig forståelse.

Et flertall av iherdige, bevisste, reflekterte lærere står nå på nytt klar for en periode med fornying av innholdet i skolen.

Men noen vil nok «dukke og vente på at reformen skal gå over». Hvordan kan vi utfordre alle denne gangen ved å vise til at reformen med bakgrunn i koronapandemien har fått en langt mer overordnet betydning?

Lærernes handlingsrom

Lærere og skoleledere har et betydelig handlingsrom. Det bør kunne brukes mer aktivt ved at skolene utfordrer sitt lokalsamfunn.

Lærerne og skolene kan for eksempel engasjere seg spesielt i utvikling av kompetanse for gjennomføring av et grønt skifte.

Skolens formålsparagraf viser til de verdiene skolen og undervisningen skal ivareta. Verdier vi vil skal prege både skolen og samfunnet vårt. Fornyelsen av fagplanene skal sikre et relevant innhold i fagene.

Fornyelsen av kunnskapsløftet vektlegger utvikling av kompetanse og ferdigheter. De grunnleggende elementene i kompetanse er kunnskap, holdninger og ferdigheter.

De nye tverrfaglige temaområdene i fornyelsen er a) folkehelse og livsmestring, b) økonomi, c) demokrati og medborgerskap og d) bærekraftig utvikling.

Sammenfallet mellom behovet i skolen og samfunnet for kompetanse og ferdigheter innen disse temaområdene kan neppe bli bedre.

Alle i samme rom

Vi er vant med at kunnskap og ferdigheter overføres fra generasjon til generasjon. Men nå er alle generasjoner i samme rom og tid. Vi er alle fanget i en situasjon preget av årsak og virkning.

Det gir et godt grunnlag for refleksjon, dybdelæring og det å lære å lære. Mennesket framstår som den mest betydningsfulle fornybare ressursen

Kultur, politikk og økonomi er hovedområder for styring av samfunnet. Mediene framstår som et uavhengig fjerde område, mens den globale helheten gjør oss bevisst på at vi alle lever i EN verden, i ET felles miljø med EN natur og EN atmosfære.

Koronapandemien kan vi betegne som et case der vi alle inngår i populasjonen.

En situasjon der ingen av oss kan melde oss ut. Vi er alle involvert enten vi vil eller ikke og vi må forholde oss til de reglene som er gitt av regjeringen.

Vi er i en situasjon der vi alle er bevisste på betydningen av teknologi, digitalisering og medienes uavhengighet.

Den globale helheten er åpenbar som aldri før.

Alle utvikler vi egenerfaring som gjør oss kvalifisert til å ha meninger om veien videre for samfunnet vårt. Vi utvikler ferdigheter, kompetanse og styrker vår kultur som ressurs i en forventet fornying av samfunnet.

Fornyelse av løftet

Vi kan merke oss at myndighetene allerede var i gang med å iverksette en fornyelse gjennom fornyelsen av kunnskapsløftet. Her er alle de temaområdene som koronakrisen har synliggjort allerede omtalt. Krisen har gitt oss en kickstart og mulighet for iverksetting av en erfaringsbasert omstilling.

Koronapandemien har gitt oss anledning til å reflektere over samfunnets produksjon av velferd, mat, medisiner, kultur, politikk, forbruksvarer osv.

Kapitalismen er et liberale markedssystem. Konkurranse og målsetting om vekst er drivere av det samfunnet vi kom fra. Alt blir nå avdekket – velferdssystemer (som sykehjem, skole), næringskjeder (klær, mat og medisiner) og sosialt samvær (egenaktivitet og kulturformidling).

Penger er nødvendig for å kunne dekke folks behov og velferd. Men penger, verdipapirer, finansstørrelser har ingen verdi i seg selv disse er et byttemiddel vi kan bytte i varer og tjenester.

Sirkulasjon av verdipapirer

Pengeøkonomien handler om sirkulasjonen av verdipapirer i samfunnet vårt og verden i sin helhet.

Pengeøkonomien har en betydelig innflytelse på hvordan politikere tenker og partiene handler. Forholdet mellom politikk og økonomi er avgjørende for styringen av landet vårt.

Realøkonomien sier oss noe om forholdet mellom forbruk av ressurser og verdiskaping. Sammen-hengen mellom innsatsfaktorene i produksjonen og verdiskapingen.

Bedriftene i næringslivet, offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner baserer sin innsats i form av kapital, kunnskap og arbeid kombinert med de ressursene som finnes i naturgrunnlag og infrastruktur. Innsatsfaktorene i bedriften frambringer det økonomiske resultatet som er grunnlag for at samfunnet skal fungere.

Å sette en økonomisk verdi på en ikke økonomisk størrelse, et menneske, er vanskelig. I dagens situasjon er regjeringen opptatt av å redde liv, unngå at flere blir syke og må permitteres.

Regjeringen har ved sine tiltak vist at den viktigste ressursen i samfunnet vårt er menneskene. Den har satset på at gevinsten av økte leveår oppveier de store økonomiske kostnadene. Denne konklusjonen bygger på at mennesket er aktør og en ettertraktet ressurs både innen kultur, politikk og økonomi.

Vi trenger en politikk mellom kultur og økonomi som treffer kulturens/menneskenes ønsker og behov, som stimulerer kulturens samfunnsbyggende kraft, som legger opp til likhet og brorskap og som innebærer en organisering av økonomien som ikke stimulerer til ulikhet.

Fornying av samfunnet

Koronapandemien har vist at behovet og forutsetningene for en fornying av samfunnet vårt er mer åpenbare enn noen gang tidligere.

Partienes arbeid med program for stortingsvalget 2021 pågår. Det blir spennende å se hva som vil bli plattform for politikk og politisk tenkning i deres fornying av samfunnet.

Fornyelsen av kunnskapsløftet inneholder alle de elementene som det vil være aktuelt å ta opp til vurdering knyttet til fornyelse av samfunnet.

Fornyelsen av kunnskapsløftet kan derved framstår som et redskap for samfunnsfornyelse?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken