Gå til sidens hovedinnhold

Fornuft, følelser og lojalitet | Øystein Teigre

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På det menneskelige planet kan vi anta at både utbygger Haakon Tronrud, våre politikere og administrasjonen ikke bare er overrasket, men også dels overveldet og kanskje også noe handlingslammet i forhold til det sterke engasjementet med forslag, drømmer og ønsker om Lloyds, Øya og Tippen, som er presentert over lengre tid. Det avsluttes nå med en høring, før arbeidet mot sluttbehandling av planen for Lloyds skjer.

Det har forekommet mye kritikk med konfronterende spørsmål, der utbygger, administrasjonen og politikere i fasen forut, kanskje heller så for seg en parademarsj mot sluttbehandling før anerkjennelse, status og respekt kunne utdeles og tas imot. Så har de i stedet fått massiv og kraftfull beskjed om hva de skulle og burde ha gjort, burde tenkt og selve demokratiet trues har de fått vite. Selve meningen og motivasjonen for uegennyttig samfunnsinnsats kan oppleves å forvitre.

– I villrede?

Neste valg kan bli «katastrofe» for partier og enkeltindivider? Lukkingen, tausheten og veien «inn i bunkers» for pust, hvile og gjennomtenkning før neste slag, er det vi ytre sett har observert.

I en slik virkelighet konsolideres oftest gruppetilhørighet og behovet for å finne ut hva det indre kollektivet skal mene, og så står en samlet utad. Vi kan anta at både alliansen AP og H samt indre samhold i AP skakes.

Det kan se ut som om politikere historisk har både vært i villrede om byplan, byutvikling og veiene framover?

Alt det som nå skjer skulle liksom ha skjedd for mange år siden?

Hvor var folket da drømmene ble levd liv i tett og nært samarbeide mellom utbygger, administrasjon og politikere? Fikk de invitasjon? Forsto de rekkevidden av det som skjedde? Nå viser i alle fall folk seg fram på sine visjoner og ønsker for byutvikling.

Dette nære og tette samarbeidet med muligheter til å skape et ekte kolombi egg mistet tidlig den viktige linken til befolkningen.

Ringeriksbanen

Politikere har antakelig sett at intet blir bygd uten ei solid bunnlinje, -profitt er driveren i all aktivitet i vårt kapitalistiske system. Så mange bygninger har forfalt, sentrum forvitrer og dør.

Vi ser Haakons Tronruds inntreden som «redningsmann» med systematisk plan for kjøp av byens indrefilet. I samarbeid med prestisjetunge arkitektfirmaet Snøhetta presenterer han en plan som danner grunnlaget for en byplan. Ble det takk til Haakon som ga en mulighet til endelig å komme på offensiven, skape noe og få til en byplan og lage liv i byen igjen? Så klart.

Ikke bare det; dette kunne bli blinkskudd i forhold til alle folka som sies å komme når Ringeriksbanen kommer. Vinn vinn på flere plan? Vi kan høre politikernes stemmer i flere korridorer.

Og,- over tid har antakelig administrasjonen tilpasset seg utbyggers krav, politikere har fått eierskap til det hele og Haakon har raust vist sitt hjerte for byen. Det ærefulle ordet samarbeid er redefinert som samrøre. Hvordan tenke og mene nå?

«Byplanen er vår», liksom roper de ut.

– Skvis

Så begynner alle disse «plagsomme folka som ikke vil ha høyhus». De som ikke ser ambisjoner på «OL -gull nivå» i Ringerike.

Hva skjer i det indre av folk som står i dette?

Tilknytning og lojalitet er av de sterkeste kreftene mellom mennesker. I tillegg er pålitelighet det som virkelig teller i alt menneskelig samvær og samarbeide.

Samlet betyr det at «jeg står ved din side når det virkelig gjelder og når det blir vanskelig å avveie hensyn. Du kan regne med at når jeg sier noe så er det samsvar mellom hva jeg sier og hva jeg gjør».

Jeg kan vanskelig tenke meg en større skvis for våre politikere enn det de står i nå. Dette må være en kampsituasjon av dimensjoner, lik Hattemakerslaget i 1851, dersom de respekterer folks engasjement?

Men det må ikke bli krisereaksjon nå. Det må bli rasjonell fornuftig og gjennomtenkt vei videre. Vedtak i kommunestyret må bli det beste, ut fra perspektiv på alle variabler og alle hensyn.

– Bygg magneten

Politikere skjønner veldig godt at deres eget maktgrunnlag, tilliten til og lojaliteten, burde være hos velgerne. Så har de i mellomtiden viklet seg inn i markedet, kanskje blitt overstyrt av statlige føringer og økonomisk realitet, der de indirekte nå opplever seg som mer ansvarlig for utbygger og utbyggers inntjening enn folks historiske og framtidspregede drømmer?

Befolkningens krav ser ut til å være å oppgi høyhuset, presentere en hel plan med Lloyds, Øya og Tippen, gi en utbygging av byen som er basert på en større idé enn mange høye blokker, masse folk og inntjeningen.

Ikke selg indrefileten for all framtid og ødelegg dette historiske område med mulighet til kultur, trivsel og stolthet med livskvalitet for alle, – mot «30 sølvpenger», -hører vi fra folket!

Bygg noe som blir magneten som drar folk hit, ut av deres behov og ønsker for et godt liv. Ikke drabantby med kontaktløshet uten skjønnhet og innhold.

– Evne til å snu

Det kreves antakelig noen porsjoner mot, styrke, integritet, selvstendighet, selvkritikk, legge seg flat, tenke nye tanker og en veldig evne til å snu, være adaptiv, fleksibel og gjøre nye valg, – forut for et vedtak som gir Lloyds, Øya og Tippen en annen skjebne enn den Tronrud, rådmannen og politikere har lagt opp til gjennom mange år.

De må i arbeidet framover, med høringen, i alle fall virkelig ta innover seg at de står i en ny virkelighet og at arbeidet ikke blir lett, men krevende.

Og, – derfor må de slite med å koble om sin lojalitet og pålitelighet tilbake til befolkningen.

I denne indre tilpasningen og omstillingen kan de antatt møte seg selv og føle seg som «upålitelige svikere»dersom de velger ny vei nå. Endring gir påkjenning og ubehag. De står virkelig i et trekant drama.

Hvilke offer og valg vil bli tatt av politikere etter at det formelle arbeidet med høringen er ferdig?

Damned if you do and damned if you don’t.

Det må skje noe overordnet og viktig, som forener, lindrer og skaper en ny mulighet, – for oss alle?

Kommentarer til denne saken