Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg konkluderer med at saken utgjør et brudd på menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 om retten til respekt for privatlivet og familielivet.
Grunnen er at norske myndigheter la for sterke begrensninger på kontakten mellom foreldrene og deres datter.
Foreldrene blir tilkjent en skadeerstatning på 10.000 euro hver. Staten må også betale saksomkostningene.
Barnevernet grep inn i saken kort tid etter at jenta ble født i 2015. Mor og barn ble først brakt til et foreldresenter, men etter få dager ble spedbarnet akuttplassert i beredskapshjem. Jenta ble plassert i fosterhjem noen måneder senere.
Foreldrene fikk jenta tilbake i 2018 etter tre år og flere runder i barnevernsnemnda og retten.
EMDs konklusjon er at omsorgsovertakelsen var tilstrekkelig godt begrunnet, men at foreldrenes samvær med jenta ble for sterkt begrenset. Norge felles derfor for brudd på menneskerettighetene på det siste punktet.
For tida behandler domstolen i Strasbourg rundt 30 saker mot Norge.
I september ble Norge dømt i en sak om tvangsadopsjon av en tre år gammel gutt som hadde levd i fosterhjem siden han var tre uker gammel. I denne saken kom EMD fram til at både guttens og hans biologiske mors rett til privatliv var krenket.