I Ringerikes Blad gir leder i Hole arbeiderparti Jørn-Inge Andreassen Frøshaug uttrykk for at han (tydeligvis også på vegne av flere) gjesper til debatten i avisen knyttet til utviklingen av regionen. Det fremstår underlig at han samtidig som han etterlyser delaktighet fra folk flest karakteriserer bidragene til debattene som kjedelige.

Hole arbeiderparti har hatt mange muligheter til å kommunisere med folk flest i vår region. Hvor var dere når situasjonen rundt Kleivlia-utbyggingen var oppe i avisen for kort tid siden?

Berørtte naboer

Hvor mange berørte naboer her på Sundvollen har Hole arbeiderparti vært i dialog med om planene om høyhus bak hotellet/barnehagen og utbygging i skråningene i Kleivlia?

Har ikke dere hatt mange muligheter til å komme i dialog med de som får denne fremtiden rett i fleisen?

Vi har hatt folkemøte i Hole om Kleivlia-utbyggingen, der ingen politikere orket å ta verken stilling til eller ytre sin medfølelse med at de som faktisk allerede bor her, og er skattebetalere, bekymrer seg over at utbygging igangsettes uten at det legges frem bevis for at dette er uten risiko.

Beboerne har på eget initiativ lagt frem grundige analyser av de miljømessige omkostningene, risiko for ras og hvordan anleggsarbeidet vil prege hele Sundvollenområdet.

Vann renner inn i kjellerne til folk etter at hele skogen i Kleivlia ble tatt ned og ingen fikk vite noe før skogsmaskinene stod der rett utenfor døra deres. Det lees ikke på et politisk øyelokk til dette.

Blir ignorert av politikere

Folk er utslitte av å bli ignorert av dere politikere. Det er ingen som svarer når man sender epost, det er ingen som går ut i avisen og støtter de berørte offentlig.

Står vi som allerede bor her i veien for politikerne i kommunene? Kjeder vi dere politikere med våre bekymringer? Er det slitsomt at folk kommer til orde i denne lokalavisen? (En avis som for øvrig i begrenset grad bistår oss med å stille kritiske spørsmål til politikere, næringslivsfolk og grunneiere.)

Noe av det verste maktgrepet politikere kan ta er å overse og ignorere folk de er satt til å representere.

Når det blir uutholdelig å forholde seg til folks meninger og ytringer bør man kanskje gå i seg selv og søke råd for hvordan håndtere denne rollen?

Hva kan vi forvente av politikere som er valgt for å ivareta demokratiet og folkestyret? Hvem vil ytre seg når man står i fare for å bli stemplet som motstander av fremtiden og utsette politikere for kjedsomhet? Hvor er det demokratiske sinnelaget?