Så er vi atter samlet rundt flaggstangen,

det var Einar som forlot oss denne gangen

og flagget på halv stang det vaier

for den siste av oss som fløy Spitfire.


Einar var en sann Norgespatriot

han fløy mange år som jagerpilot.

Alt fra propellfly til jetjager

og var nær ved å ende sine dager,

da maskinen skar seg, - motorhavari!!

Plutselig hang han i skjerm i det fri.


Så kalte SAS til en sivil karriere,

ruteflyging ble hans nye sfære.

Yrkesmessig en stor kontrast,

slutt på kampflyging med våpenlast.


Nå bestod lasten av passasjerer

som skulle fraktes trygt fra a til b.

Noen til jobb, andre på ferier,

rundt om i Norge eller langt, langt av sted.


Fra hans lange karriere finns det kun lovord,

alt var trygt med han som sjef om bord.

Han taklet de vanskeligste situasjoner

og lot seg ikke skremme av værdemoner.


Einar fikk mange år som pensjonist,

trettifem for å være eksakt.

For oss er det vemodig og veldig trist

at han nå overlates til en høyere makt.


Men hva som er på den andre siden

det er det ingen av oss som vet.

Vi må vente og får nok svar med tiden,

la oss håpe det finns en evighet.


Heldigvis Einar, du var frisk, sjelden syk.

Måtte din siste landing, bli god og myk.


På vegne av EØS (erfarne ørners selskap)

Terje Løstegård