– Etter Norges Banks beslutning om å øke styringsrenten med 0,5 prosentpoeng på rentemøtet 18. august har DNB valgt å øke boliglånsrenten med inntil 0,5 prosentpoeng, sier konserndirektør for personalmarkedet i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten, i en pressemelding.

Innskuddsrenten økes også med inntil 0,5 prosentpoeng.

De nye rentene vil gjelde for nye boliglån og innskudd hos DNB fra 23. august og for eksisterende boliglån og innskudd fra 6. oktober.

LES OGSÅ:

Norges Bank: Nok en dobbel renteøkning – nytt hopp om en måned

Sentralbanken setter opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng til 1,75 prosent. Sånn det ser ut nå, fortsetter rentegaloppen allerede i september.

Av Steinar Schjetne, NTB

Styringsrenta ligger dermed nå på 1,75 prosent, framgår det av Norges Banks kunngjøring torsdag formiddag.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache varsler allerede nå at styringsrenta skal raskere opp enn signalisert i juni og at utsiktene og risikobildet tilsier at renta skal videre opp i september.

Prisveksten har vært betydelig høyere enn anslått og er klart over målet på 2 prosent. Det er høy aktivitet og lite ledig kapasitet i norsk økonomi. Arbeidsledigheten har falt litt mer enn ventet og er på et svært lavt nivå, framhever sentralbanken i sin begrunnelse.

– Det er behov for en klart høyere rente for å dempe presset i norsk økonomi og bringe inflasjonen ned mot målet, understreker sentralbanksjef Ida Wolden Bache i begrunnelsen for rentebeslutningen.

Norges Bank skal sette styringsrenta med mål om å holde inflasjonen på 2 prosent over tid. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at konsumprisindeksen var 6,8 prosent høyere i juli enn ett år tidigere. Kjerneinflasjonen steg med 4,5 prosent fra juli i fjor til juli i år, den høyeste underliggende prisveksten som noen gang er registrert.

Raskere enn signalisert

Prisoppgangen de siste månedene har vært bredt basert og kan innebære at prisveksten holder seg høy lenger. Det tilsier en raskere renteoppgang enn anslått i juni. En raskere renteoppgang nå vil redusere risikoen for at inflasjonen fester seg på et høyt nivå, og for at det blir behov for en kraftigere innstramming i pengepolitikken lenger fram, skriver banken i begrunnelsen.

– Vi tror Norges Bank kommer til å levere nok en renteøkning på 0,5 prosentpoeng i september, før den fortsetter med økninger på 0,25 prosent i november og videre. Rentetoppen kommer til å ligge rundt 3,25 prosent, skriver sjefanalytiker Dane Cekov og sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea.

Rentekomiteen understreker at det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. Det er en risiko for at lite ledig kapasitet i norsk økonomi og vedvarende prispress internasjonalt fører til at prisveksten skyter ytterligere fart. På den annen side kan renteoppgangen og den høye prisveksten gi en raskere avdemping i boligmarkedet og i husholdningenes konsum enn det vi legger til grunn. Det er også en risiko for en kraftigere oppbremsing av veksten internasjonalt.

Frykter hard landing

Også andre er opptatt av risikoen for en hard landing for norsk økonomi blant annet som følge av for aggressiv rentesetting.

Partiet Rødt kritiserer rentebeslutningen i kraftige ordelag. Nestleder Marie Sneve Martinussen mener den er overilt og sier den får sentralbankesjefen til å framstå som rentehauk.

– Jeg frykter at Wolden Bache tråkker så hardt på bremsen at motoren kveles. Dette kan føre til økt arbeidsledighet. Det er dem med svakest tilknytning til arbeidslivet som vil bli kastet ut først når folk ikke lenger har råd til å gå på restaurant og kino, sier hun.

En styringsrente på 1,75 prosent, kan raskt innebære en gjengs boliglånsrente på over 3 prosent. Flere organisasjoner framholder overfor NTB at renteøkningene begynner å svi for forbrukerne. Denne siste renteøkningene alene vi bety rundt 27.500 kroner i økte utgifter etter skatt på et tomillionerslån, ifølge Huseierne.

– Samtidig er det varslet flere renteøkninger i høst. Det vil gi ytterligere press på husholdningenes økonomi, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl.

Fall i boligmarkedet

Boligmarkedet merker allerede lavere etterspørsel og et omsetningsfall på 11,5 prosent siden nyttår. Meglerne venter at utviklingen kommer til å vedvare fordi lånekostnadene vil øke betydelig i månedene som kommer. En bratt renteoppgang vil treffe norske lommebøker hardt, ifølge administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

– Vi er bekymret for effektene av dagens renteprognose. Hensynet til sårbare husholdninger og risikoen for fall i boligverdier tilsier at sentralbanken bør gå svært varsomt fram når rentenivået skal normaliseres, sier han.

Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank Norge mener renteprognosene kan ende i «tidenes nyttårssmell» for forbrukerne.

– Hvis rentemarkedet får rett i sine spådommer, kan nordmenn forvente seg en boliglånsrente på 4 prosent like over nyttår. Dette kan bli tidenes nyttårssmell for mange norske husholdninger, sier hun til NTB.

Flere banker

Etter følger også KLP, Sparebank 1 Østlandet og Fana Sparebank, som alle tre hever utlån- og innskuddsrenten med inntil 0,5 prosentpoeng.

– Folk må være forberedt på at den økonomiske hverdagen blir strammere, sier direktør for personmarkedet i KLP, Jorunn Ytre Storjohann, i en pressemelding.

Det var Nordea som først varslet at de hever boliglånsrenten. Allerede fredag varslet banken at rentene på boliglån og innskudd økes med inntil 0,5 prosentpoeng, kun én dag etter rentebeslutningen i Norges Bank.

– Bakgrunnen for hevingen er Norges Banks beslutning om å øke styringsrenten, og at pengemarkedsrenten har fortsatt å stige gjennom sommeren, sa leder for personmarkedet i Nordea, Randi Marjamaa, den gang.

Dobbel renteøkning

Norges Bank foretok en dobbel renteøkning torsdag da den satte opp styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1,75 prosent.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har varslet allerede nå at styringsrenten skal raskere opp enn signalisert i juni, og at utsiktene og risikobildet tilsier at renten skal videre opp i september.

Norges Bank skal sette styringsrenten med mål om å holde inflasjonen på 2 prosent over tid. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at konsumprisindeksen var 6,8 prosent høyere i juli enn ett år tidligere.

Kjerneinflasjonen steg med 4,5 prosent fra juli i fjor til juli i år, den høyeste underliggende prisveksten som noen gang er registrert.