Gå til sidens hovedinnhold

Feilinformering og uklarheter i plansaker | Arne S. Sørland

– Ringerike kommune svikter sine innbyggere.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunen gir ikke befolkningen den nøytrale, relevante og riktig informasjonen de har krav på i forbindelse med behandlingen av detaljplanen Lloyds Marked.

LES OGSÅ: Politikerne ga tommel opp for høyhus – nå skal du få si din mening

Samarbeidet med befolkningen fungerer ikke, mener jeg - og tillitten til kommunen og politikerne svekkes.

Områderegulering

Områderegulering Hønefoss ble vedtatt 5.9.2019. I ettertid, og spesielt etter presentasjonen av Lloyds Marked og høyhusplanene, har det blitt tydelig at prosessen og saksbehandlingen er kritikkverdig.

Dette skriver seg helt tilbake til arbeidet med byplanen, og resulterer nå i en meget svak oppslutning om planen, og manglene tro på dens virkning.

Kommunen svikter

Ringerike kommune har i denne svært viktige, men også uoversiktlige saken, etter min mening sviktet sine innbyggere.

Jeg vil påstå at tilliten til rådmannen som rådgiver for politikerne bør vurderes. Summen av dette har etter hvert ført til et demokratisk problem.

Les også

Byen må utvikles til beste for alle som bor her

Innbyggere som våger seg ut i det offentlige rom og uttrykker kritikk til saksbehandlingen og planprosessen, opplever at enkeltpolitikere i sterke ordelag angriper deres meninger.

Det oppleves å være svært langt mellom de politiske festtalene om å lytte til oss innbyggere og å ta oss på alvor – og det som oppleves praktisert.

Stort engasjement

Kommunen må ha fått med seg det store engasjementet, og de mange spørsmålene folk har om hvordan «ting» fungerer eller skal fungere i forholdet mellom innbyggerne og kommunen som planmyndighet.

Sentrale flertallspolitikere har bidratt til uklarhetene gjennom flere uttalelser i politiske møter og i media, enkelte av dem direkte uriktige.

Dette mener jeg er skadelig for samfunnet og demokratiet. Det er viktig at det som blir formidlet i de politiske organene, er riktig og troverdig.

Les også

La italienerne komme | Ole Jakob Løland

Et viktig moment i situasjonen nå, er om det er flertallspolitikerne som har styrt rådmannen – eller om det er rådmannen som har manglet nødvendig profesjonalitet i forhold til sin oppgave, og sitt ansvar – og derved gitt politikeren dårlige råd? Dette bør bringes på det rene.

Det må skapes en positiv driv og troverdighet i det videre planarbeidet. Det er derfor nødvendig at kommunen rydder opp i uklarhetene og forvirringen. Lokaldemokratiet trenger dette.

Hva vil kommunen gjøre – og hvordan?

For den videre debattens skyld, og for å ta innbyggernes engasjement på alvor, bør et minimum være at kommunen aktivt klargjør hvordan forholdet/samspillet mellom områdeplanen og detaljplanen er, og skal være.

Her er et forsøk på å bidra med noe informasjon: Det er to typer reguleringsplaner; områderegulering og detaljregulering.

Typiske tema for reguleringsplaner er hva kan bygges/anlegges/bevares og hvor – næring, bolig, parker osv. Veier o.l. til ulike brukergrupper, vann og grønt er andre viktige temaer. Hva som må utredes nærmere og ulike krav til bygg, anlegg og uterom er også typiske krav i bestemmelsene.

Områdeplan brukes der det er behov for å gi mer detaljerte områdevis avklaringer av arealbruken, enn det kommuneplanens arealdel gir. Det vil være en diskusjon om hvor avgrensingene bør gå – de må være hensiktsmessige.

Les også

Mitt lille bidrag i høyhusdebatten – hva vil vi? | Jim Gallagher

Byplanen er en slik plan, men når det gjelder avgrensingen har den en stor svakhet i at området ved jernbanestasjonen ikke er med. Den ble vedtatt 5.9.2019.

En områdeplan vil ofte ha flere detaljplaner innenfor sitt område.

Detaljplan brukes der overordnede planer fastsetter krav til slik plan. Med referanse til saken om Lloyd Marked, er det verdt å merke seg at detaljregulering også kan skje fordi man ønsker å endre vedtatt reguleringsplan.

En typisk avgrensing for en detaljplan kan være et kvartal i bysentrum, der gater avgrenser området på alle fire sidene. Detaljplanen Lloyds Marked har vesentlige svakheter med hensyn til områdets omfang og avgrensing. Den største svakheten er at den egentlig er bare en tomteplan.

Hensiktsmessig planoppdeling

Øya/Tippen er ikke en del av kvartalsstrukturen med sine typiske gateavgrensinger, men er likevel tydelig avgrensing av hovedveier og elva/fossen.

Med disse avgrensingene, og den felles industri- og kulturelle historie, bør Øya/Tippen helt klart planlegges som ett område – altså en detaljplan for området både på oversiden og nedsiden av brua.

Kommunen burde ikke akseptert den oppstykkingen av Øya/Tippen som utbygger har foretatt. Den hindrer oversikt – og vi får en bit for bit planlegging uten helhet.

Helhetlige vurderinger

Kommunens overordnede planer tilsier at dette området helt klart må få helhetlige analyser og vurderinger. På grunn av sakens omfang og kompleksitet er det vanskelig for den vanlige innbygger å se, og forstå hvilke tema/konsekvenser som det er blitt stilt krav om – og om de er utredet eller ikke.

Det er helt åpenbart at det har vært en oppfatning blant de som har engasjert seg mot høyhus, at Øya/Tippen skulle sees på som et helhetlig område og i sammenheng med fossen og det øvrige bysentrum.

Slik saken står, melder det seg noen viktige spørsmål som rådmannens utredning ikke har svart på:

  • Er denne saken utredet og vurdert som en del av en helhet for Øya/Tippen?
  • Er «skyline» (synsrand, omriss, silhuett) for landskapsrommet analysert og vurdert, og spesielt dette høyhusets virkning på den?
  • Hvordan skal strøksidentiteten og de kulturhistoriske verdiene ivaretas for Øya/Tippen?
  • Hvordan skal byplanens mål om elvelangs oppfylles?
  • Er situasjonen for kontorarealer, næringsbygg og boliger m.m. for byen analysert - og hva er det fremtidige behovet på kort og lang sikt? Kommunen har selv kraftig nedjustert sine prognoser og faglige instanser er tvilende til befolkningsveksten kommunen har planlagt for.
  • Nyere forskning tyder på økt vindhastighet i tilliggende gater og byrom som følge av høyhus. Er dette analysert i denne saken?

Høyde på bygningene

Høyde er et kjernespørsmål i hele innbyggeropprøret. Det er også stor forvirring om hva høyhuset skal inneholde. Vil høyhus med kontorer skape liv i sentrum? De som har fulgt debatten, har sikkert merket seg at protesten mot høyhus ikke entydig sier nei til høyhus i Hønefoss.

Det er også ofte uttrykt at høye hus eventuelt kan plasseres andre steder enn ved fossen.

Hvorfor er ikke alternative plasseringer for høyhus vurdert – i avstand fra elva og fossen? Det finnes mange løsninger, men det ser ut til at ingen alternativer er undersøkt.

Planjuridiske forhold

Områdeplanen (byplanen) har fastsatt maksimal byggehøyde. Det er ikke fastsatt minimum byggehøyde utover en høyde tilsvarende EN etasje. Her er det kommet mange uriktige påstander fra flere hold. Hva som egentlig er fastsatt bør beslutningstakeren og andre merke seg.

Detaljplanen Lloyds Marked kan fastsette høyde som tilsvarer bare EN etasje, og det vil være i samsvar med byplanen! Byplanen sier ikke at den maksimale høyden må utnyttes. Hva som skal bygges er det opptil kommunestyret, som planmyndighet, å bestemme helt og fullt.

Det er alltid sist vedtatte plan eller bestemmelser som gjelder, og som gjelder foran eldre planer og bestemmelser i samme område.

Dersom prosessen med å lage en detaljplan finner grunn til å avvike fra en tidligere områdeplan, kan den gjøre det. Det er opp til planmyndighet å ta slike avgjørelser. Det forutsettes selvfølgelig at prosessen gjennomføres etter lovens intensjon og kvalitetskrav.

Lovens krav

Lovens krav om å utarbeide og vedta planprogram som grunnlag for planarbeidet er ikke vedtatt. For reguleringsplaner som kan få vesentlig virkning for miljø og samfunn er dette et krav. Det må man i høyeste grad kunne si er tilfelle for Øya/Tippen!

Planprogrammet skal gjøre rede for formålet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativ som vil bli vurdert og behovet for utredninger.

Dette skal godkjennes av planmyndigheten. Hvorfor ble det opprinnelige planprogrammet ikke behandlet og godkjent?

Det er også vanskelig å forstå atmedvirkning i seg selv er gjennomført i samsvar med lovens intensjon. Det fremgår ikke av informasjonen i rådmannens utredning hva som var forventet, og hva som er gjennomført av medvirkning. Det er hele fem år siden oppstarten i 2016!

Ny oppstart

I tillegg har det i ettertid tilkommet ny byplan – et nytt planleggingsgrunnlag, som burde tilsi en ny oppstart og revidert medvirkningsopplegg.

Plan- og bygningsrett er et krevende juridisk fagområde. Det er derfor nødvendig at kommunen, som planmyndighet, aktivt gir relevant og riktig informasjon.

Det er ekstra viktig at rådmannen informerer om kommunestyrets handlefrihet i denne saken.

Kommunestyret har handlefrihet

For en ting er sikkert. Kommunestyret har handlefrihet, forutsatt at loven følges. Kommunen skulle krevd planprogram, kommunen burde krevd ny planoppstart etter 2019, kommunen skulle krevd et troverdig medvirkningsopplegg fra starten, kommunen skulle krevd alternative forslag til utnyttelse og kommunen burde avslått å behandle utbyggers planforslag – fordi hele opplegget inklusive medvirkning ikke var godt nok.

Kommunestyret kan avslå å behandle saken inntil disse kravene er oppfylt.

Inntrykket innbyggerne etter hvert sitter igjen med, er at man ikke bare kjemper mot høyhuset og for alternative planer for Øya-Tippen.

Kommunen som planmyndighet og forvaltningsorgan synes å distansere seg fra sine egne innbyggere, og motarbeider lokalt engasjement og gode debatter.

De mange engasjerte innbyggerne opplever at de også kjemper mot kommunens manglende kunnskap og profesjonalitet i samfunnsplanleggingen. Dette bør være et sterkt varsko for kommunestyret og administrasjonen. Dette svekker deres omdømme.

Stopp!

Et råd til kommunestyrets medlemmer: Stopp prosessen og fremskaff et alternativ for utviklingen av Øya-Tippen som kan bidra til en god dialog om en god stedsutvikling.

Blir det fastslått feil i saksbehandling av Lloyds Marked, vil det kunne føre til at man må starte hele planprosessen på nytt! Det vil ikke styrke innbyggernes tillitt til sine folkevalgte.

Kommunen svarer på kritikken

Vi har forstått at Arne Sørland ønsker seg noe helt annet på Lloyds marked enn det som er foreslått fra utbygger sin side.

Vi har også forstått at Sørland hadde ønsket seg andre løsninger for deler av områderegulering Hønefoss.

Dette har han naturligvis sin fulle rett til, og det er fint at han er en engasjert innbygger som bruker sitt engasjement til å fremføre sine meninger om dette og andre saker.

Men det er urimelig av ham å beskylde den politiske og administrative ledelsen av kommunen for å være både udugelig, inkompetent og en fare for demokratiet, når han ikke får viljen sin.

I innlegget fremsetter han påstander om samarbeidet i prosessen, manglende og svak kompetanse i kommunen og at det er kritikkverdige forhold i saken.

For å bidra til å opplyse om dette på en god måte, finner vi det i første omgang mest formålstjenlig å gjøre dette direkte i et møte med ham.

Vi vil derfor invitere Arne Sørland til et møte over en kaffe med ordfører, kommunens fagpersoner og ledelse hvor vi på to-meters korona-avstand kan svare på og belyse de spørsmålene han ønsker å få diskutert.

Mats Øieren
Kommunikasjonssjef
Ringerike kommune

Kommentarer til denne saken