Gå til sidens hovedinnhold

Et ensomt høyhus | Tor Arne Johnsen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Debatten om høyhuset har vært interessant og lærerik. Om ikke annet, har det blitt tydelig at meningene er mange og motstridende.

For min egen del har jeg blitt tvunget til å gå i meg selv og finne gode begrunnelser for hvorfor jeg har konkludert med å være imot.

LES OGSÅ: Tommy (31) vil ha en moderne by for barna sine: – Mange våger ikke å si noe

Jeg er nemlig ikke imot høyhus i sin alminnelighet. De finnes, og er en del av arkitekturhistorien. Det ser vi tydelig i byer verden over. The New York Skyline er det mest kjente eksemplet.

Bygger en helhet

Når store byer verden over bygger høyhus på store områder, blir det en helhet i området, og man kan ikke unngå å bli imponert. Men høyhus kan ikke kalles moderne – de første ble bygget på slutten av 1800-tallet. At man bygger dem med ny teknologi betyr ikke at huset er ny arkitektur.

Jeg har usedvanlig liten tro på at ett eneste menneske flytter til Hønefoss fordi det har 14 etasjer med høyhus ved fossen. Hvorfor arkitekter er så glade i klosser med mest mulig glass på er et spørsmål arkitektene selv må svare på.

Noen vil kanskje si at sette opp et enslig høyhus tett ved det som er det stikk motsatte, nemlig et stykke natur i form av et fossefall, en spennende kontrast.

Kontraster

Men kontraster er vanskelige. Når kunstnere skal gå dypt inn i stoffet tyr de til kontraster. Ofte blir da kunsten oppfattet som vanskelig. Det er det en grunn til:

Menneskehjernen er ikke glad i kontraster. Den vil ha system og harmoni. Derfor er Roma den evige stad – i de gamle bydelene ser man system og harmoni over alt.

Les også

Jeg etterlyser engasjert ungdom | Benedicte Heieren Hundhammer (H)

Arkitekter med andre idealer enn «spennende bruk av kontraster» sier ofte at natur – som vann og grønne områder – er noe «moderne arkitekter» tyr til når de er redde for at oppdragsgiver syns de har gått for langt i bruken av glass og stål.

Høyhuset hører ikke naturlig hjemme ved en foss i selskap med gamle teglsteinsbygg – men høyhus hører definitivt hjemme i Hønefoss!

På Hvervenmoen

Det finnes et område der høyhuset vil være omgitt av moderne byggestil og hvor det i enda større grad vil være et positivt landemerke. Hvervenmoen – som jeg til min egen forbauselse liker – fikk for få år siden en ny giv og har siden blitt et attraktivt område med alt fra detaljhandel til teknologibedrifter og tjenestenæring.

Området ligger ved innkjørselen til byen, og gir tydelige signaler om Hønefoss som en aktiv, framgangsrik og attraktiv by. Et høyhus her ville passe som hånd i hanske, og jeg kan ikke tenke meg at å skaffe en tomt ville være problematisk.

Det er en grunn til at mange er skeptiske til den påtenkte plasseringen av høyhuset og tilhørende næringsbygg. Utbygger har tidligere satt en lignende idé ut i livet på Brutorget. Intensjonene var de beste: Moderne arkitektur, flere folk i sentrum, flere butikker, mer aktivitet i et attraktivt område.

God tanke, men

Tanken var god, men innfridde ikke. Folk kjøpte leiligheter, men butikkene uteble. Området ble ikke mer attraktivt, bygget ble tungt og mørkt, rommet rundt ble også mørkt og tomt – med en plastplen som fattig trøst. Det ble ikke mer liv – en restaurant i umiddelbar nærhet måtte raskt gi opp, en annen sliter.

Høyres usynliggjøring av motstandere | Ringerike

Det er nok flere enn meg som oppfatter høyhuset med tilhørende satsing på et nytt handelsområde som mer av det samme – som ikke virket.

Samtidig er det flere enn meg som synes at utbygger også har lyktes med mye. Restaureringen av gamle bygg er gjort på en forbilledlig måte – og det er liten tvil om at svært mange ønsker seg mer av dette.

En lavere og mer tilbaketrukket utbygging i en mindre futuristisk stil, med Pipetorget og pipa som opplagte og etablerte signalbygg, ville bli tatt imot med ovasjoner av de fleste.

Attraktivt med kontorer?

Ingen vet sikkert om kontorplasser er det som vil gjøre området attraktivt, men om så skulle skje, så vil jeg tro at kontorer i lavere bygg ikke er noen dårligere idé enn å fordele dem på 14 etasjer.

Boliger langs fossen? Gjerne det, men de må ikke sperre folk flest ute fra den. «Elvelangs» må realiseres – det bør være en god og bred gang- og sykkelvei fra jernbanebrua langs elva så langt som mulig.

Bebyggelsen på Tippen må også være tilbaketrukket og gi fastboende og byens befolkning friområder mot elva.

Disse forslagene innebærer helt sikkert en stor forandring i arealutnyttelse og økonomi for utbyggeren. Men det bør være prisen for å være betrodd med byens udiskutable indrefilet. Resultatet skal stå der lenge etter at vi som leser dette er borte. Vi og utbygger må ta oss råd til å være forsiktige med det vi har og det vi lager.

Vi kan ikke risikere at et dominerende høyhus på høyde med Ringerike kornsilo blir stående som et ensomt symbol både på en dyktig entreprenør og hyggelige Hønefoss.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.