I norske medier har det nylig foregått en diskusjon om uheldige elementer i innholdet i palestinske lærebøker, og representanter for Kristelig Folkeparti har forarget truet med sanksjoner og blokkering av støtte til de palestinske selvstyremyndigheter. Samtidig bryter Israel våpenhvilen i Gaza, for å likvidere en motstander - for samtidig i forbifarten å drepe voksne og barn, sivile, ubevæpnede familiemedlemmer - i «et hus de trodde var tomt».

Utendørs fengsel

Angrepene mot den blokkerte Gaza-stripen, «verdens største utendørs fengsel», med en humanitær krisesituasjon som av FN er omtalt som nærmest ulevelig, skjer samtidig med at palestinske innbyggere i det for lengst annekterte Øst-Jerusalem utsettes for fordrivelse fra sine hjem.

Amerikanske ledere erklærer ensidig at de Ikke lenger vil anse israelske bosettinger i palestinske områder som ulovlige – noe som det ifølge Folkeretten utvilsomt er.

På tross av at det er og har vært ulovlig bosetting av okkuperte områder jevnt og trutt siden 1967 (mange hundre tusen settlere som systematisk og målrettet har kolonisert rest-Palestina/Vestbredden, med strukturell kontroll over stadig mer jord, samt vannressurser), fortsetter det nå med erklært prinsipiell støtte fra USA, og Netanyahus valgløfter om å annektere Jordan-dalen/Jeriko og ta «evig kontroll» over bosettingene som del av det framtidige Israel synes enda mer realistisk.

At israelske lærebøker for lengst er avkledd som propagandistiske er i dette perspektivet bare en del av et større bilde – en langsom og gjennomgående avhumanisering og trakassering av det palestinske folk – med alle de midler en hegemonisk, okkuperende militærmakt har til disposisjon, og med en erklært støtte eller stilltiende godtagelse i store deler av det internasjonale samfunn.

En for lengst avvæpnet palestinsk befolkning på Vestbredden prøver å holde et hverdagsliv gående, med mangel på ressurser og med en vanvittig stor og lang mur – som deler deres gjenværende områder i småbiter, med en infrastruktur fullstendig kontrollert av israelske okkupasjonsstyrker.

Barn og ungdom i fengsel

Store mengder barn og ungdom settes vilkårlig i fengsel i lengre perioder (for steinkasting, eller for ingenting!), etter å ha blitt dømt av en militærdomstol, ofte etter å ha blitt hentet ut av sine hjem midt på natta, av tung bevæpnede og brutale soldater.

Likevel prøver man å mobilisere til motstand mot okkupantene – ved å oppfordre til at verden utenfor, i solidaritet, skal svekke israelske økonomiske interesser, ved å boikotte varer med opprinnelse og produksjon i okkuperte områder.

Sånn som vi gjorde med Sør-Afrika. Denne ikkevoldelige motstandsformen er en av de få mulighetene palestinerne har til å stå imot, og til å ramme okkupanten på en måte som svir, i det minste litt. Selv denne blir kritisert i dramatiske ordelag, og blir av enkelte omtalt som antisemittisk. Ikkevoldskamp mot okkupasjon og annektering i strid mot Folkeretten – er forkastelig, politisk og moralsk?

Nylig ble det i Ringerikes Blad forfektet at boikott måtte unngås og var forkastelig – på grunn av Israels avanserte teknologi og imponerende økonomiske makt.

Asymmetriks virkelighet

Det er så man ikke tror hva man hører, gang på gang – i en gjennomgående asymmetrisk virkelighet, der antall døde på konfliktens to sider tegner konturene av en entydig fortelling: herskerstrukturens hegemoniske evne til å gjøre det lille til katastrofalt, mens det okkuperte folks lidelser og tap i samme åndedrag kynisk forminskes, og forsøksvis usynliggjøres.

I dette perspektivet er lærebok-debatten patetisk. Det betviles ikke at det kan være betenkelig framstillinger i palestinske lærebøker, noe også palestinernes solidariske venner med interesse vil kunne ta tak i.

At dette blåses opp som det gjør, sett i sammenheng med ovennevnte situasjonsbeskrivelser – er symptomatisk, og preget av en hårreisende ensidighet.