I en interpellasjon fra Hole Høyre på Kommunestyrets møte 27. mars vil Guro Bakke (leder av levekårsutvalget og kommunestyrerepresentant fra Høyre) stille et grunngitt spørsmål knyttet til «utbyggingssaker i Sundvollen/Grønndokka-området i Hole».

Hun er opptatt av at alle de involverte innbyggere, utbyggere, partier, politikere og den tverrfaglig forvaltningen i kommunen skal få tilstrekkelig, relevant og pålitelig informasjon knyttet til grunnforholdene i dette utbyggingsområde.

Trygghet

Hole Høyre mener det er behov for å drøfte denne saken i kommunestyret. Dette med tanke på å kunne dekke behovet for trygghet, tillit og forutsigbarhet for alle knyttet til boligutvikling og vekst i befolkningen i Hole.

Det er nødvendig å avklare om innbyggerne i Hole ønsker at utviklingen samfunnet i Hole skal overlates til eiendomsutviklere som bygger og markedsfører boliger i et antall som i utgangspunktet ikke er etterspurt i kommunens egne planer!

Vi står i en situasjon der en rekke eiendomsutviklere ser for seg en punktvis utvikling av fast eiendom til private boligmarkeder. De ønsker å bidra til den samfunnsutviklingen som statens reguleringsplan for FRE16 legger opp til i Hole.

Kommunens ressurser

Å ta sikte på en fordobling av innbyggere i Hole basert på en statlig reguleringsplan som ikke lenger synes å ha noen realisme i seg – det er å gamble med kommunens ressurser – innbyggere, arealer, natur, kultur og økonomi.

Utenforstående krefter arbeider for at rurale Hole skal få en urban tvilling. Dette skal skje ved en sprangvis utvikling som det er knyttet mye usikkerhet til.

I Kommuneplanen 2018–2030 er det lagt opp til en årlig vekst på inntil to prosent pr. år. Dette målet er ikke endret i «Planstrategien for 2020-2024».

Valgprogrammet

Partiene i Hole bør i valgprogrammet for 2023-2027, spesielt avklare hva som er deres politikk på boligsektoren i kommune.

Her bør de vise til hvor det kan skje spredt utbygging og tettstedsutbygging. Tettstedsutvikling basert på småhusplaner, tettstedsutvikling basert på blokkutbygging og sentrumsutvikling.

Eiendomsutviklerne inviterer til en sprangvis vekst. De ser for seg en urbanisert tettstedsutvikling i en kommune med en rural identitet og kultur.

En sprangvis vekst fra ca. 6 800 til over 15 000 innbyggere i en periode på 10 år vil resulterer i et ustabilt lokalsamfunn.

Et samfunn preget av overforbruk av fast eiendom, overproduksjon av boliger og et stort antall innbyggere som dagens samfunn får problemer med å absorbere. Utbyggingen vil kunne gi et betydelig økonomisk utbytte til utbyggere, men en negativ økonomisk vekst i kommunens budsjett i flere år.

Innbyggerne som skaper

Det er ikke noe «oppdemmet» behov for vekst som tilsier fristilling av en sprangvis utbygging. Er den veksten eiendomsutviklerne ser for seg en villet utvikling sett fra innbyggerne i kommunen sin side?

Det er innbyggerne som skaper de sosiale verdiene, de er bærere av normene, er veiviserne og kritikerne i et levende lokalsamfunn. Det er innbyggerne som bærer kostnadene uten å være sikret noen gevinster.

Å overse innbyggernes interesser og behov knyttet til utviklingen er å se bort ifra Hole samfunnets basale ressurser.

Eiendomsutviklerne har skjønt noe som politikerne enda ikke ser ut til å ha fått helt med seg. «Buy land, they`re not making it anymore», Mark Twain.

Sitatet sier oss at om få år vil begrensningen på fast eiendom få en langt større betydning for utviklingen enn hva kommunestyret i Hole ser ut til å ha tatt inn over seg. Når fast eiendom er brukt opp er det ikke lenger noen mulighet for en naturlig dynamisk vekst.

To prosent vekst

Dynamisk vekst på inntil to prosent pr. år er vekstmålet i Hole kommune. Siktemålet i denne forbindelse er å kunne koble mennesker, natur og arealer på en bærekraftig måte.

Eiendomsutviklerne har allerede posisjonert for oppdrag i Hole. De har kjøpt opp det meste av aktuelle eiendommer. De markedsfører sine ideer i lokalavisen. De samordner sine interesser for å styrke sin posisjon. I neste omgang vil de søke å transformere sin økonomiske makt til politisk innflytelse.

Hvor bevisst og gjennomtenkt er den situasjonen vi nå står overfor blant innbyggerne og partiene i kommunen.

Kommunen har ingen beredskapsplan som kan hindre fast eiendom til utbyggingsformål brukes opp i en kort periode. Eksisterende kommuneplan, arealplan og delplaner gir ikke tilstrekkelig grunnlag for styring av arbeid med private reguleringsplaner.

De planene som foreligger, er ikke forberedt på det som nå kan komme til å skje. Hvis politikerne og forvaltningen mener noe annet så bør de informere innbyggerne i full åpenhet.

«Veien videre»

Nå er det nødvendig å aktivere både valg-demokratiet og deltaker-demokratiet i kommunen. Innbyggerne må bli delaktige i det som skjer på en helt annen måte enn fram til i dag. Mulighetsstudier som gjennomføres av private selskaper gir ikke et fullverdig grunnlag for «veien videre» i Hole.

Høyres forslag til «Egne bestemmelser for bolig og tettstedsutvikling i Hole» bør hentes fram og diskuteres i et åpent folkemøte. Dette kan være et første tiltak i en åpen prosess. Deretter bør saken vurderes i partiene før den går til behandling i kommunens styringsorganer – utvalgene og kommunestyret.

Slike bestemmelser vil være en fordel for alle parter som er opptatt av bolig- og samfunnsutviklingen i Hole.

Partiene og politikerne vil vingeklippe seg selv om de ikke lytter til hva innbyggerne mener. Hvis ikke vil eiendomsutviklerne kunne fremme sine private planer uten motforestillinger fra dem som skal være med å bære byrdene.

Hole blir erobret av utbyggere! Er det det innbyggerne i Hole vil?