Helge Stiksrud fra det «sosialliberale» partiet Venstre har skrevet noen debattinnlegg jeg har lest med interesse. Men innholdet kan ikke få stå uimotsagt etter de siste tekstene hans.

LES OGSÅ: Jeg klikker - hvorfor er det slik? | Helge Stiksrud

«Gladsaker» skal visst overskygge kritisk blikk

For i Ringerikes Blad 17. mars anmoder han, litt satt på spissen, lokalavisen om å nedprioritere pressens samfunnsoppdrag. «Gladsaker» skal helst overskygge et kritisk blikk på uheldige forhold, fremgår det av innlegget.

Er dette et sosialliberalt standpunkt? Hvem skal ta opp slike forhold i lokalsamfunnet i tilstrekkelig grad, Stiksrud, om ikke lokalavisen gjør det?

Omkamper ikke velkommen

I et annet innlegg fra Stiksrud (RB, 29.08.2021) er velgernes «innblanding» i Lloyds marked/høyhus-saken tema. «Omkamper har vi liten sans for,» skriver han. Selv om et utall velbegrunnede debattinnlegg, profesjonell spørreundersøkelse og en historisk tykk bunke høringsuttalelser i saken taler for seg.

Et overveldende flertall av befolkningen er kritisk til de foreliggende planer på Øya-/Lloyds-/Tippen-området. Hva er mest sosialliberalt, Stiksrud – å ta konsekvensen av hva et stort flertall ønsker eller å ukritisk føye seg etter hva utbygger forventer?

Folk er i stand til å tenke selv

Stiksrud hevder at folk i større grad vil «fremsnakke» Ringerike hvis lokalavisen stort sett fronter det han subjektivt beskriver som «positive» saker.

Her tror jeg han undervurderer befolkningen. Den er i stand til å tenke selv. Og det er vel også ønskelig at den gjør det? For hva er en positiv sak?

Dette varierer individuelt – fra person til person. Er ikke Stiksrud, som Venstre-representant, enig i det? Eller skal det ikke være rom for uenighet lenger?

Massive innvendinger har åpenbar forklaring

Har Stiksrud og andre bastante politikere som finner befolkningens innblanding brysom, tenkt på at mye av kritikken i byutviklingsdebatten nettopp bunner i et inderlig ønske om å fremsnakke regionen generelt og byen spesielt?

Mengden innvendinger er massiv fordi reell bevaring av og respekt for byens historiske egenart utgjør et svært viktig element.

Det finnes andre løsninger enn drabantby. Skal vi da fremsnakke en bykjerne dominert av pregløse, svalgangsomringede «Østblokken-blokker» og smugaktige glenner uten sollys?

«Gode byrom der mennesker møtes» er noe som må oppleves i praksis. De oppstår ikke ved at de blir betegnet som det i et prospekt. Vil denne ekstreme fortettingen og inntrykket den vil gi innløse vårt felles ønske om tilflytting av ressurssterke, netto skattebetalende småbarnsfamilier, med dertil hørende positivt bidrag til fremtidens kommuneøkonomi?

Jeg tror ikke det, selv om den typen fremsnakking kanskje øker sannsynligheten for å utløse enkelte utbyggeres potensial for kortsiktig høymarginavkastning på billig ervervet tomteareal. På hvem sin bekostning? Hvilken sosialliberal tilnærming har Ringerike Venstres frontfigur til disse problemstillingene?

Bjørn Aage (42). Ikke lenger Venstre-medlem.