Gå til sidens hovedinnhold

En framtid for Hønefoss | Dr. Gunnar Pensum

– I kraft av min stilling som 4.-amanuensis ved Hypotetisk Institutt i Bergen har jeg gjennom årene en rekke ganger måttet reise til hovedstaden for å rettlede politikere og andre mediemennesker i bruken av det norske språk.

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Velgerne tror at når for eksempel statsministeren sier ja, betyr det ja.

Dette kan i ettertid vise seg å være et uheldig utsagn. Kan man derimot uttrykke det man mener på en måte som gjør at et ja kunne ha betydd et nei - det som på fagspråket kalles anvendt hypotetisk semantikk - er man straks på tryggere grunn.

LES OGSÅ: Politikerne ga tommel opp for høyhus – nå skal du få si din mening

Merker ikke at man drar forbi

Mine turer til Oslo foretar jeg gjerne i min private bil, og jeg har da hatt gleden av å passere Hønefoss en rekke ganger.

Gleden skriver seg fra det enkle faktum at når man ikke merker at man drar forbi noe, merker man heller ikke at man har gått glipp av noe. Og når man lar være å svinge av ved skiltet til Hønefoss for se om det er noe å se der, kommer man fortere dit man skal, altså til Oslo.

Det har for meg heller ikke vært noen grunn til å anta at jeg har gått glipp av noe som helst, ettersom Hønefoss i landsmålestokk må sies å være betydelig mindre omtalt og mindre kjent enn steder som for eksempel Snåsa og Gran.

Snåsa har Snåsamannen, som kan se slikt ingen andre kan se - Gran har et miljø som vet det ingen andre vet.

Finner ingen spor

Hva Hønefoss har, vet i beste fall de som bor der. Jeg har gransket min vanligvis pålitelige hukommelse, men finner ingen spor av kunnskap om Hønefoss, verken i form av nasjonale historiske begivenheter på stedet, berømte menn eller kvinner, unike bygninger eller lokale matretter.

Når jeg passerer skiltet med Hønefoss på, kjører jeg derfor videre uten en gang å vurdere å svinge innom.

Likevel er det slik at det faktisk bor og lever mennesker i Hønefoss som ikke bare setter barn til verden der - de lar dem tilbringe hele oppveksten i Hønefoss.

Sannsynligvis velger også noen av disse barna å fortsette livsløpet sitt som hønefossinger.

Lite som skjer

Dette er selvsagt ikke unikt for byen, dette gjør også folk på steder som Åmli eller Hvittingfoss, selv om vi andre ikke aner verken hvor disse stedene er eller hvorfor.

Jeg vil tro at innbyggerne på små steder ofte syns at det er lite som skjer. Man ser de samme menneskene om og om igjen og går i de samme butikkene.

Les også

– Hønefoss har en unik mulighet til å skape en estetisk, harmonisk og vakker by | Hans Høyer

Jeg tar det for gitt at dette også gjelder Hønefoss. Spørsmålet er så: Hvordan skal man få mennesker til å flytte til et sted de ikke vet noe om?

Jeg kan bare snakke for meg selv, men dersom jeg hadde kommet kjørende forbi Hønefoss og sett noe annet enn et standard veiskilt med Hønefoss på, så hadde jeg kanskje svingt innom. Man må sende ut et signal om hva som venter en, noe som sier de forbipasserende at stedet ikke er en variant av Raufoss.

Økende velstand

Jeg gjerne se noe som automatisk tiltrekker seg oppmerksomheten, noe som forteller meg at Hønefoss er fremoverlent, noe man bør være i dag ettersom den økende velstanden har gjort stadig flere tilbakelente.

La meg derfor, i all beskjedenhet, foreslå at en av byens entreprenøer bygger et veldig høyt hus midt inne i byen. Det bør være så høyt at uansett når man ser ut av bilvinduet mens man kjører forbi, så kan man ikke unngå å se det.

Det bør være et moderne, kubeformet hus, bestående av betong, metall og glass og gjerne i en farge som vanligvis ikke brukes på hus, for eksempel sort. Det vil da stå i skarp kontrast til omgivelsene og tiltrekke seg blikket.

Man kan kalle det for et signalbygg, slik at alle skjønner at det ikke bare er et vanlig, høyt bygg, men et bygg som sender signaler om at byen er en moderne by og ikke bare en by.

Regelmessig i kø

Dette vil føre til at mennesker fra Oslo og omegn, som regelmessig sitter i bilkø utenfor Hønefoss mens de er på vei til hyttene sine i Hemsedal, vil tenke:

Hønefoss er blitt en moderne by - flytter vi dit, får vi både lavere husleie og kortere vei til hytten(e). Og så gjør de det, man er jo ikke dum selv om man er fra Bærum.

De som arbeider med å lage jernbane i Norge - jeg er usikker på om det for tiden er Nye Veier, Bane Nor eller GoAhead - vil også legge merke til at Hønefoss er en fremtidsrettet by, og igangsetter derfor byggingen av ny bergensbane, der strekningen mellon Oslo og Hønefoss, den såkalte Ringeriksbanen, selvsagt får første prioritet og blir en del av InterCitysystemet på Østlandet.

Neppe regningssvarende

Det blir dyrt og neppe regningsvarende, men slik er det nå en gang med jernbane i Norge: Det har aldri vært og vil aldri bli verken praktisk, lønnsomt eller miljøvennlig i et land bestående av fjell, fjorder, myrsøkk og verneverdige våtmarksområder.

Men siden man sa A da man bygde Eidsvoldbanen i 1854 må man før eller siden må man si B og oppfatere det hele, slik at de som arbeider i Oslo men vil bo i Hønefoss kan ta et morgentoget til Oslo og ettermiddagstoget til Hønefoss, mens de som bor i Oslo og vil jobbe i Hønefoss (jeg er usikker på om disse finnes) også kan ta morgentoget som nettopp har kommet fra Oslo til Oslo og ettermiddagstoget til Hønefoss tilbake til Oslo.

Imildlertid er det ikke nok å sette opp et enslig høyhus. Riktignok vil det få folk til svinge av for å se, men de vil da legge merke til at resten av byen ikke er moderne i det hele tatt.

Entrepenøren bør derfor ikke nøye seg med høyhuset, vedkommende bør samtidig gå i gang med å bygge moderne boliger som kan friste moderne mennesker fra hoedstaden og omegn. Men hvor?

Foss i sentrum

Jeg har googlet meg frem til at Hønefoss heter Hønefoss fordi det er en foss i sentrum av Hønefoss. Fossen er byens eneste nåværende attraksjon, og skal man lykkes i å lokke til seg mennesker fra Oslo, sier det seg selv at de vil bo ved attraksjonen.

Les også

Byen må utvikles til beste for alle som bor her

Jeg vet ikke hvor lang fossen er, men uansett bør det bygges moderne boliger så tett som mulig inntil fossen langs hele dens lengde. Bygg gjerne i høyden slik at boligene danner et naturlig moderne miljø sammen med signalbygget. Et signalbygg bør være på minst 14 etasjer, boligene på minst 7.

Det å ha det rennende vannet som nærmeste nabo vil gi beboerne en følelse av å eie fossen, noe som uten tvil er en eksklusiv og attråverdig bonus.

Er positive til alt

Alt dette må selvsagt gjennom kommunale råd og styrer. Det er en prosess som vanligvis går greit - disse organene er positive til alt som ikke koster kommunen penger.

Det kommer heller ikke inn protester under offentlige presentasjon og høringer - folk flest tror at deres eventuelle motforestillinger bare følger saken som vedlegg, altså en slags kvittering for at man har fått si sin mening.

Ettersom fossen bare er en attraksjon i sommermånedene, vil de nye byggene langs elveleiet gjøre området til en attraksjon også når fossen ikke renner. Det er mulig å tenke seg at området på motsatt side av signalbygget og signalboligene vil bli nesten like etterspurt som selve signalområdet, rett og slett fordi man der vil ha utsyn til nye, moderne bygg.

Byggene vil rett og slett bli en attraksjon i seg selv, og med tiden vil man kanskje måtte bygge tilsvarende bygg på motsatt side av signalbyggene for alle dem som vil gjerne se byggene på motsatt side.

Dermed vil begge sider av fosseløpet bli hver sine attraksjoner, og det helhetlige preget vil fungere som et signalområde.

Eldre bebyggelse

Etter hva jeg har kunnet google meg frem til snakker vi her om et område som heter Nordsiden, og som utelukkende består av eldre, nedslitt bebyggelse. Hvilken gevinst det ville være for Hønefoss å få fylt opp også dette området med nye innbyggere i nye boliger, kan jeg nesten ikke forestille meg - men det er jeg sikker på at en eventuell utbygger kan sette ord og ikke minst tall på.

Overstående er bare et lite innspill fra en herre som i lang tid har reist forbi Hønefoss uten å nøle. Det kan det muligens bli slutt på: Min tid i pensjonistenes rekke nærmer seg, og en fjern bekjent mener å ha hørt at det i det samme området som jeg har foreslått å bygge høyhus i allerede finnes et par moderne boligbygg med leiligheter der det bor pensjonister.

Det vanlige i slike anlegg er at det er butikker og restauranter i sokkeletasjene og trivelige grøntområdet rundt byggene. I så fall er det ikke utenkelig at jeg en dag velger å bli en del av det yrende livet slike områder byr på.

Skulle lignende tiltak som jeg her har skissert allerede være på tegnebrettet vil jeg bare beklage at mitt innlegg har opptatt plass i avisen spalter og spist av leserens tid. I så fall vil jeg bare ønske lykke til og si takk for meg.

Takk for meg.

4. amanuensis dr. Gunnar Pensum
Hypotetisk institutt v/universitetet i Bergen
(Tor Arne Johnsen)

Kommentarer til denne saken