Gå til sidens hovedinnhold

Ekte digitalisering skjer i Hønefoss, ikke i Silicon Valley | Are W. Sandvik

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Flere av landets digitale tjenester er nesten umulig å bruke for kvinnen og mannen i gata.

Da Nikolai Astrup (H) ble Norges første digitaliseringsminister i januar 2019, var noe av det første han gjorde å reise til Silicon Valley for å hente inspirasjon.

Det er et ypperlig bilde på veien norsk offentlig samtale tar hver gang det blir snakk om digitalisering og teknologi.

Den viktige digitaliseringen

I mange tilfeller handler digitalisering om effektivisering, i alle fall i det offentlige. Ark og permer blir bytta ut med digitale skjemaer og databaser. Å gjøre den jobben er et håndverk, noe nytt skal bygges, eller noe skal pusses opp.

Vi som gjør denne jobben, er designere, teknologer, tekstforfattere, analytikere og prosjektledere, og alle andre navn man bruker for oss digitalarbeidere i dag.

Vi prater med folk, hører hvilke smerter og frustrasjoner de har, lager nye ting, og tester om folk får til å bruke dem.

All digitalisering handler ikke om mystiske algoritmer, maskinlæring, kunstig intelligens, og alle de andre ordene få tør å innrømme at de ikke forstår.

Les også

Med den nye appen fra Hvervenmoen blir det vanskeligere å gå seg vill

Og i alle fall ikke den viktige digitaliseringen, den som gjør det enklere for Mari å søke om penger hos NAV fordi hun er korona-permittert fra jobben. Eller for Lars å tinglyse salg av eiendommen sin selv hos Kartverket. Eller for James som skal søke om familieinnvandring til Norge gjennom UDI.

Denne digitaliseringen, den som handler om å brette opp ermene, snakke med og lytte til ekte folk, og lage enkle ting som funker for dem, det er den viktige digitaliseringen.

Mer Kartverket, mindre Facebook

Vi må drepe tanken som alltid sammenstiller digitalisering med Silicon Valley, gigantiske, verdensdominerende selskaper og mystiske, teknologiske begreper, og dra det hele ned på norsk jord.

For mens vi er opptatt med å hente inspirasjon fra monopolistiske markedsføringsgiganter som Facebook i Silicon Valley, klarer vi ikke å digitalisere prosessen med å tinglyse en eiendom hos Kartverket i Hønefoss.

Og det er her den ekte digitaliseringen må skje. Det er slike sentrale norske institusjoner som må få midler og oppmerksomhet til å få gjennomføre det digitale håndverket vi har mer enn nok av dyktige fagmennesker i Norge til å gjennomføre. Det har flere av de siste åras digitale suksesser vist.

Ikke alt er svart

For alt er langt fra svart. NAV har som et eksempel fått på plass fått på plass en stor designavdeling med flere av bransjens flinkeste folk.

De er folka som de neste åra skal passe på at vi alle forstår hva vi må gjøre på nettet når vi plutselig blir permitterte, sykemeldte, eller skal ha barn. Systemet forvalter en tredel av Norges statsbudsjett. Det er en enorm jobb. En enormt viktig jobb.

Statens vegvesens digitalisering av salgsmelding på bil er et annet eksempel. Du trenger aldri å lete etter vognkort del 2 igjen, et ekte, stort framskritt for den norske bileieren. Eller «Oslonøkkelen» her i Oslo, som gir deg tilgang til mange av kommunens fantastiske tjenester gjennom en app på mobilen.

Må prioritere realistisk digitalisering

I 2020 finnes det ingen unnskyldning for ikke å ha digitalisert lignende prosesser. Det handler bare om prioriteringer.

De kommer ved at vi snakker mindre om de store monopolistene i USA, mindre om at maskinene og teknologien skal ta over verden, og mer det som faktisk ligger foran oss av ekte utfordringer.

Som at Roar ikke forstår hvordan han skal søke om barnehageplass til sønnen sin. Eller at Ruth ikke klarer å finne sykehjemsplass til moren sin.

Det er langt fra Facebooks hovedkontor i Silicon Valley til Kartverket i Hønefoss. Men det er hos Kartverket i Hønefoss, og andre lignende organer i Norge, at den viktige digitaliseringen for Kari og Ola Nordmann skjer.

Kommentarer til denne saken