Gå til sidens hovedinnhold

Domstolsreformen, positiv eller negativ for Ringerike? | Knut Fure

- Denne gangen fikk regjeringen med seg Frp på en reform som kan få alvorlige konsekvenser for lokale domstoler, skriver advokat Knut Fure.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette innlegget er skrevet med bakgrunn og erfaring fra over 30 års arbeid som politijurist, dommer, statsadvokat og advokat innenfor rettspleien og særlig opp mot domstolene.

Domstolenes rolle i samfunnet er helt sentral. Rettssikkerheten ivaretas ved at det er stor tillit til de avgjørelsene som fattes. Dette innebærer at avgjørelser og saksbehandling må være preget av kompetanse, uavhengighet og effektivitet.

LES OGSÅ: Domstolsreformen tukler med tingretten på Ringerike | Kari Anne Sand (Sp)

Ringerike Senterparti og Ringerike Høyre har de siste dager hatt flere innlegg i Ringerikes Blad om domstolsreformens betydning for vår lokale tingrett.

Gjensidige beskyldninger

Uenigheten og retorikken er sterk, likeledes partienes gjensidige beskyldninger om «fake news».

Politikk innebærer noen ganger en «hestehandel». Denne gangen fikk regjeringen med seg Frp på en reform som kan få alvorlige konsekvenser for lokale domstoler, herunder Ringerike tingrett. Motytelsen var billigere sprit, tobakk og sukker.

Ringerike Høyres påstander er at domstolsreformen vil sikre at:

  1. Alle tingretter og jordskifteretter skal bestå
  2. Reformen ikke får negative konsekvenser for Ringerike
  3. Rettssikkerheten vil bedres
  4. Saksbehandlingstiden vil gå ned
  5. Rekrutteringen til og antall dommerstillinger vil hhv. bedres/økes

Angående påstand 1: Domstolskommisjonens opprinnelig forslag var at antall tingretter skulle reduseres fra 60 til 22. Formannskapet i Ringerike, med Høyres støtte, uttalte seg senest i mai 2020 negativ til dette. Regjeringens standpunkt nå, med Frps støtte, er at 37 tingretter og 15 jordskifteretter fortsatt skal legges ned og at antall sorenskrivere skal reduseres fra 50 til 23.

Det er imidlertid også forskjell på nedleggelse av rettskretser og rettssteder, og konsekvensene av dette. Sivile søksmål og straffesaker fremmes i utgangspunktet for den lokale rettskrets. Forslag om nedleggelse av rettskretser skal fremmes for Stortinget, mens nedleggelse av rettssteder kan regjeringen bestemme. Det er kun rettskretser som har en fullverdig domstol.

Les også

Domstolreformen tukler ikke med tingretten på Ringerike | Ringerike Høyre

Angående påstand 2: Ringerike tingrett vil eventuelt bli et rettssted liggende under Asker og Bærum rettskrets. Samtidig er det uttalt at «kjernevirksomheten» i det gjenværende rettsstedet skal opprettholdes. Det er mildt sagt et upresist og «luftig» begrep. Det gjenstår å se hva Asker og Bærum tingrett i praksis bestemmer om dette for Ringerike tingrett. De samme konsekvensene vil få betydning for Kongsberg og Eiker tingrett og Hallingdal tingrett som vil bli liggende under Drammen.

Ringerike tingrett er i dag en lokal og særdeles velfungerende og effektiv domstol. Det er vanskelig å se det positive i at denne domstolen kun videreføres som rettssted og i praksis «vingeklippes» ved å legges inn under Asker og Bærum. Domstolene skal oppleves å være en institusjon som er til stede og er respektert i lokalsamfunnet. En sterk sentralisering vil medføre at folk flest får et mer distansert forhold til domstolene, med fare for svekket alminnelig tillit.

Lengre avstander

Dommere, advokater, påtalejurister bosetter og etablerer seg ikke i nærheten av «tomme» midlertidig rettssteder, men der hvor de ordinære tingrettene vil ligge i framtiden.

Konsekvensene for brukerne vil også bi lengre avstander til domstolene og større kostnader for parter, vitner, meddommere, tjenestemenn og advokater.

Den negative miljøeffekten av dette er heller ikke uvesentlig, økt reisevirksomhet gir mer forurensning.

Les også

Sliter Ringerike Høyre med sin egen hukommelse? | Stian Bakken

Tilgangen til rettshjelp og kompetent juridisk bistand er viktig for rettssikkerheten. Reformen vil svekke det lokale juridiske miljø og rettshjelpstilbudet. Viktige tjenester som rettsvesenet bør være i rimelig nærhet til der folk bor. Advokattettheten i dag er i nærheten av domstolene.

Befolkningstette områder

Blir alt samlet i én stor domstol, er det sannsynlig at advokatene over tid flytter til «befolkningstette områder» og har sitt virke i samme by som tingretten og nedlegger virksomhet lokalt.

De fleste tvistesaker løses utenfor domstolene, med bistand fra advokater. Fravær av lokale advokater vil sannsynligvis også tvinge fram flere tvister for domstolene. Utgiftene for privatpersoner og lokale bedrifter for tilsvarende advokattjenester vil øke betydelig.

Regjeringens og Frps reform er således kun en "mellomløsning", som vi ende med at Ringerike vil miste sin fullverdige domstol

Lokale tilbud

Jeg vil anta at de fleste innbyggere i Ringerike kommune burde se seg best tjent med å ha både et lokalt og fungerende sykehus, politi og domstol.

Angående påstand 3: Det foreligger ingen dokumentasjon for kvalitetsforskjell mellom store og små tingretter. Krav om «effektivitet» må aldri gå på bekostning av kvalitet og rettssikkerhet. Min erfaring er at de små- og mellomstore domstolene fungerer minst like bra som de store. Rettssikkerheten er bedre ivaretatt ved nærhet mellom domstolene og brukerne, enn nærhet mellom dommerne. Rettsapparatet skal primært tjene befolkningen/brukerne.

Les også

Ringerike Høyre har utmerket hukommelse

Angående påstand 4: Kort saksbehandlingstid inngir tillit og legitimitet. Statistikken fra tingrettene viser små forskjeller i saksavviklingstid. Riksrevisjonens undersøkelse om saksbehandlingstid og effektivitet gir ikke grunnlag for å hevde at de små domstolene kommer dårligere ut.

Angående påstand 5: Det foreligger ingen dokumentasjon på at større domstoler vil øke dommerrekrutteringen. Dette er nok heller et spørsmål om avlønning. Det er et tankekors at mange kommunale mellomledere, byråkrater og politikere i dag tjener bedre enn en dommer. Med dagens teknologi bør det være mulig med effektiv domstolsstruktur uten sentralisering. Det bør være viktigere å ansette tilstrekkelige dommere og gi domstolene nødvendige midler.

Kommentarer til denne saken