Gå til sidens hovedinnhold

Dette er de svake fotavtrykkene vi har etter familien Bersohn på Jevnaker | Jan Erik Klinkenberg

På Jevnaker er det bare noen få spor igjen etter familien Bersohn. Det er en skjebne som de deler med millioner mennesker av jødisk herkomst.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De ble ofre for Den største forbrytelsen: Nazi-Tysklands planlagte, umenneskelige og ufattelig grusomme forsøk på å utrydde et helt folk.

Vi vet at far David og mor Rosa flyktet fra jødeforfølgelsene i Litauen på 1880-tallet. De søkte trygghet i det de trodde var tolerante og fredelige Norge. Vi vet også at guttene Isak (f. 1902) og Markus (f. 1904) kom til verden i Christiania. Så flyttet de til Jevnaker og levde resten av sitt liv der.

Der livnærte David seg og familien av en forretning i herreekvipering og tøyer. Bersohn-navnet var etter sigende et kvalitetsstempel på tøyer i Jevnaker.

Markus hadde handelsutdanning og arbeidet i forretningen. Isak utdannet seg til gartner. Vi kan forestille oss at han likte å tenke at det skulle vokse og gro etter ham. Slik skulle det ikke gå. Moren levde i mange år på en psykiatrisk institusjon. Ved en sjelden feil i det pedantisk nøyaktige nazi-kartoteket over jøder, ble hun ikke registrert som jøde og overlevde krigen.

Familien bodde på bakkekammen med idyllisk utsikt over Randselva over krysset mellom Brugata og Storgata. Hvordan de levde vet vi lite om. Men vi kan forestille oss at de som mange andre jøder kom til å leve mellom en ulmende angst for at jødeforfølgelsen skulle innhente dem her også og benekting og ønsketenkning; - det kunne da ikke hende her også!

Så blir sporene svakere og viskes gradvis ut. Men ikke helt.

David, Isak og Markus ble arrestert av nazistene. Isak og Markus ble sendt med dødsskipet Donau til dødsleiren Auschwitz en mørk og dyster 26. november i 1942. De var blant de 532 jøder som gjorde sin siste reise med Donau. Bare ni kom hjem. David ble sendt litt senere. Sporene ble nesten helt borte i utryddelsesleiren Auschwitz.

Vi vet at de døde der. Men noen svake fotavtrykk – minner og historier - kan kanskje enda finnes på Jevnaker før tiden renner ut og sletter resten av sporene?

Et jødisk ordspråk sier: Et menneske dør to ganger. Den første gangen er når hjertet ditt slutter å slå. Den andre er når ingen lenger nevner ditt navn.

I regi av Jevnaker historielag la kunstneren Gunter Demnig ned tre snublesteiner på fortauet ved krysset mellom Brugata og Storgata i 2016. Nesten 100 000 slike minnesteiner er nå lagt ned over hele Europa ved bosteder der jødiske ofre for nazismen hadde sitt hjem. Det er konkrete minner og påminnelser om at vi aldri må glemme.

På våre står navnene David, Isak og Markus. Der kan vi lese og nevne deres navn. Kanskje er det vårt lille bidrag til at Den største forbrytelsen aldri skjer igjen.

Dette er de svake fotavtrykkene vi har etter familien Bersohn på Jevnaker. Dersom noen av leserne husker noe mer – stort eller smått – kan de ta kontakt med Jan Erik Klinkenberg. Kanskje kan vi sammen børste litt historiestøv av fotavtrykkene etter familien Bersohn?

Ta kontakt på:

  • jan.e.klinkenberg@gmail.com, telefon 61314527
  • finn.grostad@gmail.com, telefon 99014156

Les også

Ruth fra Åsbygda fikk den ærefulle oppgaven

Les også

Bersohn-familien blir ikke glemt i Jevnaker

Kommentarer til denne saken