Gå til sidens hovedinnhold

Den vanskelige politikerrollen | Per Engebretsen

- Jeg vil ikke ha ombud, men omkamper i kommunestyret.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sist lørdag sto kommunepolitikerne tett samlet på Søndre torg, alle med hver sin stand. Det skulle slåes et siste slag før stortingsvalget.

Allikevel ble det anledning til å slå av en prat om lokalpolitikken, og om å være lokalpolitiker. Hvorfor ikke, når sjansen endelig bød seg?

Helge Stiksrud (V) forsøkte å fortelle slik som han gjorde i et tidligere innlegg i Ringerikes Blad hvor vanskelig det kan være å sitte i kommunestyret. Han vil så gjerne være en ombudsmann for de tause iblant oss til tross for mange besværlige saker av stor betydning for utviklingen i samfunnet vårt.

LES OGSÅ: Hønefoss i hundre – imponerende engasjement | Terje Andersen

Fyller ombudsrollen

Nå er det vanskelig å forstå helt hva han mener. På den ene siden vet han ikke helt hvem han representerer, og på den andre siden er han sikker på at ikke bare de ressurssterke er gode til å fronte sine interesser.

Men han føler seg overbevist om at mange velger å forholde seg tause og overlater til ham å ta avgjørelser på vegne av dem. Slik fyller han rollen som ombud.

Jeg vil ikke ha ombud, men omkamper i kommunestyret. Jeg ønsker politikere som arbeider for fellesinteresser og helhetlige rettferdige løsninger. Det kan bety gjentagelser av saker som føles ørkesløse og slitsomme, selvfølgelig.

I forbindelse med behandlingen av Tronrud-prosjektet med høyhus i fossen, er nok ikke nok. I denne saken trenges det en ekstra anstrengelse til tross for ubehaget og strevet.

Les også

Byutvikling i Hønefoss? Vi vil høre din mening!

Ryktet forteller at Ringerikes byplan er en blåkopi av Tronruds eget forslag, det eneste forslaget som ble sendt inn i forbindelse med arbeidet for en ny plan. Dersom det er noe i dette, kan hensynet til det felles beste miste rom hvis kommunedemokratiet blir omformet av politikere som ikke etterspør flere alternativer.

Utmattende

Kompliserte saker som innebærer mange sakspapirer, innfløkte og langvarige behandlinger, kan oppleves som utmattende over tid. Veivalg, løsninger og avstemninger ønskes forståelig nok så raskt som mulig, men er ikke akseptabelt.

En taus side ved det demokratiske styringssystemet Helge Stiksrud referer til i avisen gjør «folket» fort også tause: Mange av kommunepolitikerne er gamle gjengangere med mye erfaringer i å ta beslutninger. En kan bare håpe at den vedtatte byplanen er godt nok gjennomtenkt og gjennomarbeidet, men lett er det ikke.

Bak en demokratisk fasade kan erfarne politikere nemlig oppleves over tid av «folket» som en blanding av elitegrupper hvor selv ikke periodiske valg med eventuelle maktskifter betyr noen ting.

Avgjøres på bakrommet?

Utrykket «nye koster feier best» kommer til kort ganske enkelt fordi de ikke finnes. En kan fort fornemme at den reelle politikken framstår som avgjort på bakrommene, sakene er ferdigbehandlet på forhånd.

Les også

Hva innebærer ombudsrollen? | Helge Stiksrud (V)

Det er viktig at de valgte politikere gjør det de lover å gjøre, og det må være mulig å holde de folkevalgte i ørene på andre måter enn å vente på neste valg. Det vil vel svært sjelden oppstå enstemmighet i byplansaker.

Alterative forslag

Stiksrud kan si seg «fornøyd» som politiker når det kommer så mange alternative forslag. Det vil alltid være noen som ikke føler seg hørt, eller som er uenig i det som er blitt bestemt. Men Stiksrud og andre gamle travere bør ha evnen til å styre ut ifra det som er her og nå, og tenke seg andre løsninger.

Det tror jeg fremdeles de har, men de bør øve mer på ha evnen til å omsette alternative forestillinger om en byplan.

Når høringen om byggeplanene viser oss at det ikke finnes et entydig svar på hvordan vi vil ha det, blir det deres viktigste rolle å ha tro på at det går an å finne nye, bedre og gode svar. Det er motsetningsfylt men en viktig forutsetning for å være en god politiker.

Kommentarer til denne saken