(Nettavisen) Helgen vi nettopp har lagt tilbake ble ekstrem – sett med strømbriller.

Midt på dagen på lørdag var det sju timer der strømprisen enten var negativ eller svært lav.

På søndag var det enda mer ekstremt: I hele ni timer var strømprisen i ekstremt lav. På det verste var prisen minus 7 øre per kWh. På toppen av dette vil du også denne måneden etter all sannsynlighet få strømstøtte.

Hvis man ser bort ifra nettleie, ville det å bruke strøm ført til litt lavere strømregning.

Ifølge Europower har det aldri vært så mange timer med negative strømpriser på ett døgn før. Og vi skal ikke lenger tilbake enn tre år før dette aldri hadde skjedd før.

For mye – over alt

Hvor du befant deg var ikke så viktige. Strømprisen var lavere enn gratis over hele landet. I Sverige. I Finland. I Danmark. I Tyskland. I Belgia. I Baltikum.

Og kanskje spesielt lav i Nederland. Her måtte strømprodusentene i perioder betale over 60 øre per kWh for å selge strøm.

Ifølge Montel News har den europeiske strømprisen i en enkelttime aldri vært lavere enn den var søndag ettermiddag.

Bare noen timer senere var strømprisen tilbake på det som har vært normalt de siste ukene, med priser rundt én krone inkludert moms.

Ja, bortsett fra at i Midt- og Nord-Norge skjøt aldri prisen skikkelig opp igjen: Søndag var gjennomsnittsprisen gjennom hele døgnet ett øre!

Sol, sol og smeltevann

Årsaken til de ekstreme prisene er en kombinasjon av flere faktorer, men den viktigste er helt åpenbar: Ekstremt mye produksjon fra solceller midt på dagen – fra mange land på en gang.

Solceller nærmer seg normalt en produksjonstopp rundt 10-11-tiden på formiddagen, mens forbruket stuper mot slutten av ettermiddagen. Det er derfor prisfallet skjer midt på dagen.

Dette skjer samtidig som været var av den typen som verken krever mye oppvarming eller aircondition-bruk. Og i helger er forbruket langt lavere enn i ukedagene.

Men dette er ikke alt: Smeltesesongen virkelig i gang i Norge, med fare for flom. Elvene er fulle av vann, noe som betyr at den uregulerbare elvekraftproduksjonen går for fullt.

Og på toppen av det hele har det vært en del vindkraftproduksjon sammen med finværet.

Det ble dermed produsert mye mer strøm enn det var behov for, og markedet startet dermed å kreve betalt for å ta imot strømmen. Alle som ikke måtte produsere, sluttet. Blant annet nedjusterte det nye finske kjernekraftverket sin produksjon.

Strømkablene til Danmark, Tyskland og Nederland importerte på nær maksimal kapasitet, samtidig som England kjøpte all den strømmen de klarte å få tak i.

– Dette er bare starten

Andreas Thorsheim i solcelleselskapet Otovo mener det som nå skjer er er at solcellekundene gir tilbake til markedet:

– Mengden solkraft i Norge har doblet på et år. Veksten har vært på 20–40 prosent i de andre landene i Europa i 2022. De siste seks månedene har veksten vært spesielt sterk i Storbritannia, Sverige, Nederland og Polen, som er land Norge direkte eller indirekte handler strøm med. Når så mange solcellepaneler kommer på nett før sommeren bidrar det til solkraftrekorder i Europa. Vi kommer til å se flere slike i mai og juni etter hvert som solen er oppe lenger, sier Thorsheim.

– Solkraft presser nå prisene ned for alle forbrukere, enten de har solceller eller ikke. Vi sparer kraft i vannmagasinene og dermed bidrar det i Norge også til billigere kraft på mindre solrike dager senere.

– Denne positive effekten overgår massivt de negative konsekvensene av solceller måtte ha på for eksempel visse svake lokale nett som uansett ofte måtte oppgraderes.

– Dette er bare starten. Det blir mange solrike dager i slutten av mai og begynnelsen av juni, og dermed flere rekorder for solenergien andel av strømmiksen i de første europeiske land.

– Men det er kanskje ikke så attraktivt for solcelleiere som får dårlig betalt?

– Selv produserte jeg 45 kWh i går. På rundt halvparten av det sparte jeg ingenting på strømprisen, men kun spart nettleie. Jeg benyttet anledningen til å kjøre tørketrommel og lade elbil, men det er helt sikkert ikke de mest lønnsomme timene det anlegget har hatt. Best er det i mars og april. Det jeg solgte tilbake til strømselskapet fikk jeg 100 øre kilowattimen for, med den strømavtalen jeg har.

– Løsningen på dette litt lenger fram er at det blir inkludert et batteri når man kjøper solceller, noe 8 av 10 Otovos kunder gjør i Tyskland, sier han.

Ifølge Thorsheim er et normalt villaanlegg i Norge på rundt 20 paneler, og produserer 10.000 kWh i året.

– Da vil det kunne være normalt med et batteri på 7–15 kWh, som vil kunne flytte mye av produksjonen fra dagen til kvelden med bedre priser, eller kjøpe strøm fra nettet når det er billig og lade ut når strømmen er dyr, sier han.

Han påpeker samtidig at det er mange strømkunder som har en strømavtale som har en fast pris på solgt strøm, og «solkonto» som gjør at man kan «selge» strømmen man produserer på sommeren om vinteren.

PS! Selv om strømprisen i helgen var svært lav, ble gjennomsnittsprisen gjennom hele uka likevel 84,8 øre inkludert moms.