Spørsmål uten svar – men hva mener du? | Rolf Novsett

Samfunnsengasjert Holeværing

Samfunnsengasjert Holeværing Foto:

Av
DEL

MeningerI leserinnlegget «Spørsmål og svar om Hole» analyserer og evaluerer Jan Ivar og Tone O. Jansen mine synspunkter framsatt i leserinnlegget «Lokalpolitikk og kommunevalg».

Gi oss 90-årene tilbake? De mener at jeg sitter fast i 90-tallets «verdigrunnlag og styringssystem». Dette kan da ikke være så galt. For slik jeg forstår det så er både Jan Ove og Tone opptatt av at regjeringen skal gi oss folkestyret tilbake ved å frigjøre oss fra EU og si opp EØS-avtalen.

Ja, et pedagogisk innlegg. Mitt innlegg karakteriseres som et «pedagogisk leserinnlegg» med få relevante svar på dagens utfordringer for Hole. Her mangler kritiske spørsmål knyttet til de samfunnsendringer som skjer med bakgrunn i Norges integrering i Europa.

Forblir uvitende?

De konkluderer med at både velgere og nye håpefulle folkevalgte etter å ha lest mitt innlegg forblir like uvitende som tidligere om framtidens politiske utfordringer.

Det er riktig, disse forholdene er ikke belyst i mitt innlegg. Jeg er opptatt av å bygge opp en felles forståelse av hva lokalpolitikk handler om. Jeg er opptatt av å få fram at lokalpolitikk er noe langt mer enn et kommunevalg. Derfor gjennomgår jeg en rekke av de oppgaver og utfordringer som møter våre nyvalgte politikere etter valget.

Jan Ove og Tone er klar over dette, men de mener at jeg «overvurderer muligheten til påvirkning spesielt for innbyggerne». Her er vi uenige. Hvis du virkelig vil noe, har en god sak og kommer inn på det rette steget i prosessen, da kan du få til mye.

Bør gi signaler

Jeg er enig i at de lokale partiene bør gi signaler til sine moderpartier om hva som er viktig for folk flest. Dette for å påvirke innholdet i de programmene som moderpartiet utarbeider til stortingsvalget.

Vi lever i en flytende virkelighet. Fast viten er blitt erstattet av flytende viten. Faste prinsipper er satt til side for flytende prinsipper. Hva som er sant og ikke sant kan ingen lenger vite sikkert. Vi har fått en utvikling av medier med sterke endringsimpulser til både individ og samfunn.

Vi står overfor et samfunn der det skjer gjennomgripende endringer. Endringer som vårt nasjonale demokrati ikke kan påvirke. Globaliseringen innebærer at våre livsformer suppleres med «forbilder» som både sosialt og stedlig stammer fra andre- og fortrinnsvis urbane miljøer.

Politiske aktører er bundet til et bestemt territorium, mens de økonomiske og kapitalistiske aktørene ikke er bundet av noe territorium.

Handlingslammet politikk?

Vi har en kultur som ikke lenger er bundet av tid og sted, en politikk preget av markedsdemokrati og en økonomi preget av et kapitalistisk verdenssystem. Noen vil hevde at vi har en handlingslammet politikk som er innestengt mellom kultur og økonomi.

ESA ønsker utvikling av et samfunn der markedsaktørprinsippet er et overordnet prinsipp. Det kan medføre at Statens autoritet undergraves og lokalsamfunnene kan falle fra hverandre. ESAs ønsker skaper usikkerhet og et inntrykk av at velferdsstaten er et tapt system.

Norge er medlem av EFTA- «Det europeiske frihandelsforbundet». ESA er EFTA`s overvåkingsorgan. ESA skal sikre at konkurransereglene i EØS følges av medlemslandene i EFTA. En av ESA`s hovedoppgaver er således å sikre at blant annet Norge, som medlem av EFTA, oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen. Dersom ESA oppdager brudd på bestemmelsene, skal dette påpekes og eventuelt bringes inn for EFTA-domstolen.

Et uvennlig system

ESA mener at offentlige selskaper i Norge har urettferdige fordeler i forhold til private. Blant annet fordi offentlige selskaper er immune mot å gå konkurs, og er unntatt fra skatt. ESA har derfor åpnet sak mot Norge. ESA mener at de delene av kommunale virksomheter som kan konkurrere mot private, må skilles ut i egne selskap.

Hjelmeng-utvalget skulle se på de økonomiske konsekvensene av å innføre regler som sikrer konkurranse på like vilkår for offentlige og private aktører i Norge. Utvalget har avgitt sin rapport og innstilling til regjeringen. Rapporten belyser hvor sterkt inngripende

EØS-avtalen er blitt i vårt lokaldemokrati, og hvordan tolkning av EU-retten kan få store politiske konsekvenser i Norge og norske kommuner og fylkeskommuner.

Fjernstyrt lokaldemokrati

Kommune-Norge vil rett og slett kunne bli fjernstyrt fra EU. Da EØS-avtalen ble vedtatt, var det ikke en del av debatten at EU ville blande seg inn i organiseringen av offentlig sektor i Norge.

Hjelmeng-utvalgets innstilling vil ikke bli behandlet i Stortinget før etter kommune- og fylkestingsvalget i september 2019.

Det innebærer at disse forholdene neppe vil bli aktuell sak i forbindelse med kommunevalget, men denne rapporten vil nok kunne bli en viktig sak i den politiske debatten fram til stortingsvalget i 2021.

Politiske utfordringer

La dette være min korte innføring i noen av framtidens rikspolitiske utfordringer. Utfordringer som jeg tror mange vil nikke gjenkjennende til og som flere av oss allerede er opptatt av å finne ut hva vi skal mene noe om.

Jan Ivar og Tone O. Jansen er klare. De ønsker ikke et norsk lokalsamfunn som er fjernstyrt av EU.

Hva mener du?

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags