Nettavisen skrev i november i fjor at «denne renten er helt avgjørende for boliglånet ditt: Nå skyter den i været». Vi snakker om den viktige 3-måneders pengemarkedsrenten - Nibor.

I november 2021 hadde denne signalrenten steget til 0,80 prosent, nå er den oppe på nesten 2,20 prosent. Bare i juli er oppgangen på et halvt prosentpoeng, skriver Nettavisen.

Faktisk har ikke denne renten vært så høy siden sommeren 2012. Det er dårlig nytt for låntakere. Så hva har skjedd?

Nok en dobling?

– Noe av økningen skyldes nok økte forventninger i markedet til at Norges Bank hever renten raskere. Markedet priser nå inn en økning på 0,50 prosentpoeng på møtet 18. august, sier senior makroøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets til Nettavisen.

DNB Markets venter en økning på hvert møte fremover til juni, men da med de vanlige 0,25 prosentenhetene. Men Aamdal sier at hvis Norges Bank trår til med det dobbelte i august, er sentralbanken mye nærmere toppen de signaliserte i juni. Da trodde Norges Bank på 3 prosent rente om ett år.

– Vi holder en knapp på en økning 0,25 prosentpoeng nå i august. Det er ikke kommet så store overraskende tall siden rentemøtet i juni. Den underliggende prisveksten er ikke så mye høyere enn antatt, og i det siste har vi hatt en styrking av kronen til 10 kroner mot euroen (se grafen under, red.anm.), sier Aamdal.

En sterkere krone reduserer isolert sett behovet for å øke rentene like mye. Prisveksten vi får dra utlandet blir blant annet lavere.

Styringsrenten

Styringsrenten

  • Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel for å stabilisere prisveksten og utviklingen i norsk økonomi.
  • Styringsrenten i Norge er renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank opp til et fastsatt beløp – en kvote.
  • Styringsrenten fastsettes åtte ganger i året av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Fire ganger i året utgir Norges Bank en pengepolitisk rapport samtidig med offentliggjøring av styringsrentebeslutningen. Rapporten inkluderer en prognose for den fremtidige utviklingen i styringsrenten. Denne prognosen kalles også for rentebanen.
  • Styringsrenten og forventningene om den framtidige utviklingen i styringsrenten påvirker i første rekke rentene mellom banker og hvilket rentenivå bankene tilbyr på innskudd og utlån til sine kunder. Markedsrentene påvirker i sin tur kronekursen, prisene på verdipapirer, boligprisene og etterspørselen etter lån, forbruk og investeringer.
  • Styringsrenten fra Norges Bank kan også påvirke forventningene til fremtidig inflasjon og økonomisk utvikling. Endringer i styringsrenten virker med andre ord styrende på mange viktige størrelser i økonomien, derav navnet styringsrente.
  • Endringer i styringsrenten har virkning fra første virkedag etter offentliggjøring av rentebeslutningen.

Kilde: Norges Bank

Den viktigste

Nibor-renten er som nevnt viktig for boliglånsrenten din. Dette er en rente som bankene selv låner penger til. Disse lånene er usikrede og har kort løpetid, noen uker eller måneder. 3-månedersrenten er pekt ut som den viktigste og brukes som referanserente for mange lån til kundene, spesielt store bedriftskunder.

o høyere disse markedsrentene er, jo dyrere er det dermed for bankene å låne penger. Før eller senere må bankene øke renten ut til kundene. Bankene har imidlertid seks ukers varslingsfrist når de setter opp rentene, slik at lånekundene vil få beskjeden i begynnelsen av oktober.

Rentemøtet i Norges Bank i august er et såkalt mellommøte. Det gjøres ingen nye omfattende analyser nå, de kommer først i september. Men 10. august kommer prisutviklingen for juli, og junitallene var foruroligende høye. En sterkere prisvekst enn antatt kan føre til nok en dobbel renteheving.

Flere økninger på vei

Norges Bank økte i juni sin styringsrente med 0,5 prosentpoeng til 1,25 prosent. Samtidig signaliserte sentralbanken en rekke økninger fremover, den første kommer i august. Styringsrenten neste år kan havne på i hvert fall 3 prosent, som betyr boliglånsrenter godt oppe på 4-tallet.

I dag ligger en typisk boliglånsrente på 2,75-3 prosent, ifølge tall fra Finansportalen.no. Da snakker vi om lån med flytende renter, renter som varierer i takt med markedsrentene, som den viktige Nibor-renten.

Vil du sikre deg med en fast rente i fem år fremover, må du nå ut med godt over 4 prosent. I februar 2021 kunne du ha bundet renten til under 2 prosent.

Historisk økning

Og så har vi flere renteøkninger ute, den første kommer onsdag. Den amerikanske sentralbanken sjokkerte markedet i juni med å heve rentene med 0,75 prosentpoeng, en såkalt trippel heving. Sist det skjedde var i 1994.

Det er nytt rentemøte i morgen, og det kan komme nok en trippel heving da. Renteøkningene i USA er ikke over.

– Markedet har priset inn en økning på 0,75 prosentpoeng også i morgen. Det blir spennende å se om sentralbanken sier noe nytt om hvor toppen vil være og om de så følger på med 0,5 prosentpoeng i ytterligere to møter på rad.

– I så fall er de oppe på 3,5 prosent, men de amerikanske rentene kommer fra uvanlig lave nivåer. Samtidig har de høye inflasjonstallene vært overraskende, sier Aamdal.

Det er én stor forskjell mellom USA og Norge: De amerikanske husholdningene er ikke så rentefølsomme som de norske, fordi amerikanerne stort sett har lange fastrentelån. Kortsiktige renteøkninger påvirker derfor ikke like mye hva amerikanerne får å rutte med, i motsetning til her hjemme.

Fulgte etter

Den europeiske sentralbanken fulgte endelig opp i forrige uke med en heving på 0,50 prosentpoeng, den første økningen siden 2011. Men selv etter det er ikke styringsrenten på mer enn 0 prosent, de europeiske rentene har vært negative siden 20xx.

Felles for både Norge, Europa og USA er at prisveksten ligger langt høyere enn det som er ønskelig. Sentralbankene prøver derfor å dempe å trykket i økonomien ved å heve rentene, de ønsker litt forenklet sagt lavere investeringer og flere arbeidsledige.

– Utsikter til mer varig høy prisvekst tilsier en raskere renteoppgang enn tidligere anslått. En raskere renteoppgang nå vil redusere risikoen for at inflasjonen holder seg høy og for at det blir behov for en kraftigere innstramming i pengepolitikken lenger frem, uttalte sentralbanksjef Ida Wolden Bache i juni.

Resesjon

Men i Europas største økonomi, Tyskland, ser det ikke så bra ut. Aamdal skrev i morgenrapporten tirsdag at Tyskland kan være på vei inn i resesjon, nedgangstider. Bildet ser svakt ut for tredje kvartal, og økte renter vil ifølge Aamdal på kort sikt tynge utviklingen ytterligere.

En øy prisvekst legger en klar demper på husholdningenes etterspørsel, og utsikter for gassrasjonering truer. Aamdal mener usikkerhet om gassleveranser og mulig rasjonering i EU vil tynge utviklingen i lang tid fremover.