Hvilke bygninger skal vi verne i Hønefoss? Hvilke byggverk sier noe om byens identitet, forteller vesentlig byhistorie og bør være tilgjengelige for framtidige generasjoner?

Vi erfarer stadig at utbyggere lager reguleringsplaner der bygninger med verneinteresse inngår. Så dukker debatten og Fylkesmannen opp etter at det er investert mye i et prosjekt. Uforutsigbart og uryddig, slik må vi ikke ha det.

Det må avgjøres hvilke bygg/ kulturminner vi vil bevare slik at utbyggere vet hva de har å forholde seg til.

Et tilbakeblikk

På sørsiden er Hønefoss’ eldste hus revet. Det lå ved Øyabakken. Snart er hele bygningsmassen i St Olavsgt fjernet, fra Sparebank 1 og opp til Askveien.

Omtrent alle husene og det gamle bakeriet i Norderhovsgt. er revet. Villaen står for fall, og den gamle kirken brant. Fine bygg ved Søndre torg ble revet i sin tid (Kaffistova). De gamle trebygningene øverst i Stabelsgt. brant. Den flotte trebygningen ved Stasjonen er revet, det samme med Telegrafbygningen.

Dessverre er også Lloyds-jugendgavler på Tippensiden av brua revet. «Soppen» på rutebilplata som mange var opptatt av kan nevnes.
På nordsiden er Hønefoss’ eldste skole revet, og Glatved Hotel brant som vi vet. Nå blir «Garveriet» ved Pottemakerbakken fjernet.

Riksantikvaren har derimot fredet Riddergården, Gamle Fengselet og det lille huset i Kirkegaten (ellers har vi selvsagt mange flotte bygninger i for eksempel Jugendstil). På Øyaområdet vil Håkon Tronrud integrere Fyrhuset og «Byggmakkerdelen» i sine utbyggingsplaner, det er bra.
Kommunen arbeider med en plan for hensynssoner i forhold til kulturminnevern.

Det gjenstår å se om planene er konkrete og operasjonelle. Til HMA’s møte 01.12 meldte jeg en sak om bygningsvern. Følgende forslag fra undertegnede ble unisont vedtatt:

«Rådmannen tar initiativ til et temamøte for kommunestyret (HMA/Formannskapet) tidlig i 2015 om bygnings/kulturminnevern, da med tanke på Hønefoss by spesielt.»

Temamøtet bør komme før presentasjon av planen, også i lys av hva som har skjedd i forhold til Solbergs utbyggingsplaner i Hammerbrogaten.
Bymeieriet fra 1879 var Handelsskole i handelesbyen Hønefoss fra midten av 1930-tallet til 1990-tallet. Tusenvis av mennesker fra mange steder i Norge har vært elever her, og bygget forteller historie. Derfor gikk jeg og en representant fra Høyre inn for vern av bygningen sammen med forslag til finansiering av restaurering. Flertallet ville rive.

Undertegnede mener at enten bevares bygningen og rehabiliteres (til upusset teglstein og krysspostvinduer), ellers rives den. Formannskapet fulgte rådmannens innstilling om å bevare bare fasadene, noe jeg ikke er enig i. Det er i realiteten ikke politisk flertall for å bevare Gamle Handelsskolen.

Må vike plass

Når det gjelder det gamle laftebygget «Garveriet», må det vike plass for Stokkes reguleringsplan.

I siste HMA-møte ble følgende forslag fra undertegnede enstemmig vedtatt: «HMA ber tiltakshaver vurdere muligheter for å flytte hele eller deler av det gamle «Garveriet» til annet område ved Fossen - eller om noe av det gamle tømmeret kan anvendes i et prosjekt et sted ved Fosseområdet som kulturminne om det store omfanget av laftebygninger (boliger, møller, sager osv) som har eksistert i tilknytning til Fossen og nedre del av Begna.»

Bygget tas altså ned og vurderes anvendt på annen måte. Til slutt vil jeg si det er flott når og hvis kreative mennesker med kapital/ utbyggere samarbeider med byplankontoret om gode løsninger for å ta vare på vår felles identitet og historie, i tillegg til at økonomien i et prosjekt må være bærekraftig.


Bevare meg vel for det motsatte!

LES FLERE SAKER OM BYUTVIKLING