Partsinnlegg om byutvikling | Jan Solgård m.fl.

BYPLANEN: Firemannsgruppe om byplanen. Fra venstre Erik G. Karlsen, Ole Haakon Opperud, Arne Sørland, Jan Solgård og Erik G. Karlsen.

BYPLANEN: Firemannsgruppe om byplanen. Fra venstre Erik G. Karlsen, Ole Haakon Opperud, Arne Sørland, Jan Solgård og Erik G. Karlsen. Foto:

Av

Det var som jeg trodde, enda et partsinnlegg fra Lise Bye Jøntvedt, hvor hun tar mannen og ikke ballen. Det synes nødvendig å si fra at jeg er talsmann for en gruppe på fire. Det er ikke utelukkende mine meninger som føres til torgs, men jeg svarer gjerne på gruppens vegne.

DEL

MeningerHennes innlegg inneholder feil og misforståelser om vårt innlegg, som like gjerne kan besvares av byplansjefen. Vårt hovedinnspill til kommunens planforslag gjaldt området Øya og Tippen, et område som vi synes var ufullstendig utredet, og som vi mente burde kunne tas ut av planen for nærmere vurdering og bearbeiding. Resten av planforslaget kunne så, med mindre justeringer, godkjennes. At man nå forsøker å tilsløre vårt hovedanliggende ved å trekke fram veien som vårt hovedpoeng, er tåkelegging fra Høyres listekandidat til kommunestyret.

I kommunens planforslag et om Øya og Tippen heter det: «Området er det eneste i byplanen som får storbykarakter med høye punkthus. Områdets industrielle karakter skal bevares gjennom enkeltbygg, samtidig med at nye bygningsvolumer tilføres.»

Hvorfor i all verden skulle Hønefoss plutselig få storbykarakter? Og hvorfor akkurat der? Er dette noe som er eller har vært allment diskutert? Vi mener at i stedet for utelukkende å bygge boliger for folk som skal bosette seg i Hønefoss, for å ta toget til arbeidsplasser i Oslo, er feil fokus. Vi vil ha flere arbeidsplasser i sentrum, for eksempel på Øya – arbeidsplasser innen innovative, kreative yrker; arbeidsplasser knyttet til teknologi, data, kunst, kultur og opplevelser. Disse kunne ligge i de gamle industribyggene på Øya og i nye bygninger tilpasset de gamle.

LES OGSÅ: – Vi trenger mer enn ett alternativ i byplanen | Anne-Berit Haugen Rijken

Bygg med slike arbeidsplasser i de nederste etasjene og boliger i de øverste etasjene. Da ville byen kunne ta vare på sin historie og videreføre den til nye generasjoner, og samtidig gi området utviklingsmuligheter. Området har en ypperlig lokalisering for bl.a. opplevelser. Tenk bare på hvilken opplevelse programmene med Nils & Ronny var, sendt fra den gamle kraftstasjonen fra 1920. I tillegg til dette kraftverket finner vi byens første kraftverk (1909) på Tippen og det nye kraftverket i fossen (1975), samt Lloyds bygninger fra 1910. Til sammen er disse med på å fortelle en del av byens industrihistorie, som kunne danne stammen i et industrimuseum.

Videreutvikling av slike ideer ville vi gjerne hatt en dialog med byplanmyndighetene om, men de velger å gå i skyttergravene, og er således ikke lydhøre for andre enn sine egne forslag. Selvfølgelig skulle eier og utbygger vært med i diskusjonene, da det er de som vil stå for den fysiske byggingen. Vi ser at alle byer har en gamleby – så også Hønefoss, men man tenker kanskje ikke over dette i det daglige. Vår «gamleby» er: Hønefossen, som var grunnlaget for byen, samt den gjenværende bebyggelse på begge sider; Nordre Torv/Hammerbrogata/Blybergshaugen og Glatvedt på nordsiden og Øya, Tippen på sørsiden.

Hønefoss bro danner en viktig «by-akse» mellom Nordre og Søndre Torv. I dag ligger det en lavmælt bebyggelse på nordsiden av fossen, og bygninger fra treforedlingstiden på Øya. Omsorg for byen og varsom kontinuitet burde ligge til grunn når man nå skal bebygge byens hjerte. Det at Hønefoss fremdeles har beholdt sitt småbypreg, er byens fremste kort i konkurranse med andre tilsvarende byer, hvor småbypreget ofte er malt i stykker av «utviklingen» og noen’s usvikelige tro på «keiserens nye klær».

LES OGSÅ: 12 etasjers høyhus i Hønefoss: – Det henger ikke på greip. Byen mister kontakten med elva

Området rundt fossen er byens arnested. Her utviklet det seg gjennom århundrene sager, kverner og møller, senere kom reforedlingsindustri og etter hvert ny bruk av de gamle industribyggene. Disse bygningene står i dag slik som da de ble bygget og er sammen med brua er innbegrepet på Hønefoss, slik byens innbyggere ser det og det bilde besøkende har på netthinnen når de tenker på Hønefoss. Dette var også et yndet motiv på postkort fra byen vår.

Området forteller byens og arbeidernes historie, men også om noen framsynte industribyggere. Å sette en 12 etasjers bygning inn i dette miljøet vil være å sette en kniv rett i byens hjerte. Heller ikke vil det være noen forsterking av miljøet å bygge 8 etasjer på Tippen, eller 10 etasjer i Strandgata. Tippen burde heller være et åpent område til beste for byens befolkning, med muligheter for ulike aktiviteter gjennom året, aktiviteter som utendørskino, dansetilstelninger, markeder av ulike slag, tivoli og lignende. Inn mot broa kunne det være plass til lave bygninger med boder og servering av ulike slag. Området ville kunne bli et felles byrom i forbindelse med turstiene elvelangs, og et aktivitetsrom knyttet til sentrum og til opplevelser på Øya.

Vi ba om at kvartal BKB 9 (Tippen), BKB 10 og BS 16 (Øya) midlertidig burde tas ut av planforslaget og utsettes ett år, for å bearbeide områdene på nytt. Vi mener forslaget ikke er godt nok utredet og det representerer et byplanmessig feilgrep. Det er spesielt den foreslåtte bebyggelsens karakter og høyder som ikke er tilfredsstillende i forhold til det mest sentrale, historiske og sårbare området i Hønefoss. Området Øya og Tippen tilhører vår «gamleby» og bør utvikles og forsterkes som en del av byens identitet og vårt framtidige varemerke.

Jevnaker har Hadeland Glassverk og Kistefoss, Modum har Blåfargeverket. Tiltak i begge kommuner med bakgrunn i historiske industrimiljøer. Hva har Hønefoss? Nå har de i alle fall muligheten til å gjøre Øya/Tippen til et «Næringspolitisk Lokomotiv» for byen med bakgrunn i vår egen historie.

LES OGSÅ: Frykter kaos når 1.000 byfolk skal bli til 4.000: – Bilfri bybru og bypark på Tippen

Artikkeltags