Gå til sidens hovedinnhold

Buss for tog i sommer også | Kåre Bech

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Buss for tog i sommer også. Dette var overskriften i Aftenposten 26. juni 2021, da avisen redegjorde for flere endrede kjøretider. Her sto blant annet nevnt «Togene på Bergensbanen kjører fra Oslo over Roa på Gjøvikbanen».

Med utsikt til at en eventuell Ringeriksbane vil ligge et ukjent antall 10 år frem i tid, er det aktuelt å se nærmere på denne sommerruten.

Svært mange enkeltpersoner og foreninger av ymse slag, har gjennom årene foreslått denne traséen som permanent.

Solid analyse

Her har blant annet utredningsfirmaene Civitas AS og Logistikkutvikling AS levert en solid analyse av dette alternativet, kalt «Ringeriksbanen over Jevnaker» som Bane Nor har forsøkt å tie i hjel.

Hver gang har Bane Nor gått imot med de forskjelligste argumenter. Det lyder noe uvirkelig ikke å ville utrede et alternativ til en brøkdel av den prisen som hittil er brukt, og som det ennå står langt igjen å fullføre.

Og nå nærmer vi oss sakens kjerne. Kostnaden for banen er bare interessant når den er høy og jo høyere, jo bedre for alt blir merarbeid og skaffer større inntekter og samfunnsinnflytelse for Bane Nor. Glem ikke at det tidligere fra jernbanehold har vært fremmet forslag om å legge ned busstransport fra Sundvollen til Oslo fordi bussen ville ta passasjerer fra toget!

Bane for bergensere

Bergensbanens publikum er bergensere, det er de som i det alt vesentlige står bak og trykker for å hjelpe Bane Nor. Noe uttalt ønske fra folk sønnafor Voss om å investere så voldsomt i Bergensbanen, merker man lite til. Ringeriksbanen er ellers fremmet ved et rendyrket Bane Nor initiativ.

Den lille timen man kunne vinne med Krokskogtunnelen er omtrent den samme som man får ved å utbedre den rasutsatte etappen Bergen – Voss, blant annet med tunnel.

Noen trekker frem turismen som et argument. Med det gode veinettet som ligger der i dag, har bilen for lengst tatt luven fra toget.

Er Ringeriksbanen en bane som kun skal betjene Ringerike? Eller er det en bane som skal inngå i begrepet «Bergensbanens forkortelse»? Bane Nor ville selvsagt svart begge deler. Eller er Ringeriksbanen i virkeligheten et anlegg som først og fremst er ment å tjene Bane Nor selv? Bane Nor var initiativtaker, ansvarshavende og premissleverandør med statskassa i ryggen.

Jomfruelig område

Bane Nor skriver: «Ringeriksbanen vil utvide pendleromlandet rundt Oslo ved å knytte Ringeriksregionen med Hønefoss nærmere sammen med Oslo og dermed dempe presset i sentrale strøk».

I klartekst betyr dette at Bane Nor tar mål av seg til å overstyre en mer naturlig utvikling av Hole ved å by seg frem som utbygger av dette siste store «jomfruelige» område som ligger innenfor Oslos magnetfelt. Nå vet vi at det gikk ikke bedre enn at statsforetaket ble hektet av jobben.

Regjeringens hovedbegrunnelse for å skifte ut Bane Nor med Nye Veier, var at dette selskapet kunne levere billigere. Når vi ser på Bane Nors tungrodde administrasjon, det være seg både på utredningssiden og arbeidet i marken, er det ikke vanskelig å forstå dette.

Kan ikke trylle

Men Nye Veier kan ikke trylle, selskapet vil stå overfor de samme naturgitte vanskeligheter som Bane Nor, såfremt man velger Bane Nors trasé. Skal det monne noe, må jernbanetraséen legges om og intet er da mer naturlig å tenke seg enn linjen Hønefoss – Jevnaker- Roa.

Økonomisk er fordelene åpenbare, for ikke å si dramatiske. Det er her de store pengene ligger som kan spares. Å flikke på Bane Nors opplegg, ender bare som papirøvelser.

De mest kostbare delene ved en jernbanetrasé er tunneler og broer. De siste årene har lært oss at vi må legge til leire. Etter Bane Nors plan vil 65 prosent av banen gå i tunnel, pluss to lange broer.

Innsparinger

Den ene, som skal krysse Mælingen, har man ennå ikke funnet en fullgod konstruksjon for. Den andre, som skal krysse Kroksund, er en miljøforbrytelse med vidtrekkende følger, men som Hole Høyre svelger ukritisk.

Øvrige innsparinger:

  • Man unngår det kostbare linjestykket Jong – Sandvika og med det ombygging av Sandvika stasjon med to spor i tillegg.
  • Man unngår store inngrep i boligbebyggelsen på Jong.
  • Man unngår Krokskogtunnelen og ødeleggelsene i dette tidligere vernede område. (Markaloven)
  • Man sparer stasjon på Sundvollen. (Trafikk til og fra Hole vil skje raskere ved bil/buss)
  • Man sparer landbruksområder som regnes å være blant landets rikeste.
  • Man unngår å bryte Ramsarkonvensjonen.
  • Man unngår å ødelegge Bymoen – det viktigste friområde i den bebygde del av Hole kommune og oppholdssted for elg og rådyr.

Hvor lurt er det å legge en jernbanetrasé og ny E16 over eller inntil Mælingen? Tidligere har vi på tv sett storflommer i det fjerne Østen feie unna alt menneskeskapt. Nå, midt juli 2021 ser vi virkningen av en 100 – års flom i sentral Europa. Dag O. Hessen skriver i sin bok «Verden på vippepunktet»: «100-års flommer er i ferd med å bli til 10–års flommer. Mer varme i havet gir økt fordamping, noe som i sin tur gir mer nedbør og fyrer opp sterkere orkaner. Disse fenomenene er fysisk forstått og statistisk belyst».

Man unngår å bryte Vassdragsloven i Kroksund og i Storelva.

Høyt strømforbruk

Bane Nor har, som den største interessent i anlegget, propagandert med en kjørehastighet på 250 km/t. som nå endres til at nye tog skal kunne kjøre i 200 km/t. Strømforbruket i en tunnel vil uansett bli uforholdsmessig stort i forhold til ute i friluft. Drifts- og vedlikeholdskostnader vil øke betydelig. Men dette er tabuer man helst ikke gjør til et emne – banen er som kjent miljøvennlig.

En lite poengtert opplysning fra Bane Nors side, er at ny Oslotunnel er en forutsetning for Ringeriksbanen. I dag er det liten realisme i å tro annet enn at Ringeriksbanen ligger langt inn i fremtiden – samfunnsøkonomisk skadelig som anlegget er.

Ringeriksbanen er tuftet på forutsetning av aksept for å sette Plan- og bygningsloven til side. Skulle man være i tvil kan man lese Silingsrapporten og KS2 rapporten fra Marstrand AS og Møreforsking Molde AS.

Innholdet her ble for hard kost for «ja til ringeriksbane-avisene Ringerikes Blad og Aftenposten», som derfor ikke har våget å omtale rapporten som fillerister Bane Nors grep om prosjekteringsarbeidene.

Ikke primært et samferdselsprosjekt

Jeg har tidligere skrevet at, av alle forslag til traséer, er Bane Nors forslag det mest ubegavede. Mye vann har siden den gang rent i havet, og jeg ser ingen grunn til å endre på uttalelsen. De fleste burde nå ha innsett at Ringeriksbanen ikke primært er et samferdselsprosjekt, men tjener mest som et forkle for ønsket politisk innflytelse til egne fordeler.

Et minstemål for å gå videre med Ringeriksbanen, må være å kunne dokumentere et behov på en ganske annen måte enn det Bane Nor har prestert hittil. Lar ikke dette seg gjøre, vedgår Bane Nor automatisk at forutsetningene for Ringeriksbanen ikke er til stede.

Hva pris angår, om vi skal følge Bane Nors overslag, ligger disse så bunnløst under erfarte priser på Follobanen, at enten dreier det seg om trykkfeil eller bevisst manipulering – for å si det på pent norsk.

Oversvømmelser

Idet jeg skulle sette punktum for dette innlegget 16. juni, løp det inn dramatiske meldinger på NRK’s 23-nyhetene om veldige oversvømmelser i Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike som følge av ekstremt store nedbørmengder. I samme sending forberedte NVE befolkningen her hjemme på berget om økende fare for storflom som en konsekvens av klimaendringene. Det tok ikke lang tid før Hessens ord ble virkeliggjort.

Hva med E16? Ved å flytte Ringeriksbanen dit den mest hensiktsmessig hører hjemme, frigjør man seg fra tvangstanken om å bygge vei og bane i samme terreng fra Tyrifjorden til delet mellom Hole og Ringerike kommune.

Dette gir frihet til å utnytte veiens smidighet til minst mulig ødeleggelse av natur og bebyggelse, gjerne i samråd med stedlig og miljøfaglig kunnskap.

Jeg skal ikke her gi meg videre inn på hvilke muligheter som finnes - dette burde ligge innenfor Nye Veiers kompetanse å håndtere.

Til sist: Hvis det er et poeng å spare penger, er dette et betydelig bidrag. (1 meter jernbane er mange ganger dyrere enn 1 meter vei)

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.