Gå til sidens hovedinnhold

Bruk av badstue gir økt livskvalitet | Jon-Lasse Fjeld

– Badstubading er en tradisjonell aktivitet i Finland, brukes mye til avslapningsformål og blir stadig mer vanlig i mange andre land.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bruk av badstue kan bidra til at man lever lenger og sunnere. Flere forskningsstudier tyder på at badstuebading gir flere helsefordeler.

Avsetter du 20 minutter i badstue, helst hver dag, kan det forlenge levetiden din.

Jo mer du bruker badstu, dess bedre helseeffekt får du. (maks 30 minutter pr dag).

Bruk av badstue kan minske depresjon og søvnvansker, bidra til å forebygge hjerte- og karsykdommer og Alzheimers sykdom samt smertelindring. I tillegg kan det bidra til å fjerne giftstoffer fra kroppen.

Det beste man kan gjøre

Å investere i egen badstue kan være noe av det beste man kan gjøre for helsa si og sitt psykisk velvære.

Bruk av badstue kan gi følgende fordeler:

  • Redusert risiko for dødelig hjerte- og karsykdom hos menn og kvinner
  • Reduksjon i risikoen for hjerneslag
  • Reduksjon av høyt blodtrykk
  • Redusere depresjon
  • Redusere søvnvansker
  • Avgiftning av kroppen
  • Reduksjon av smerter i muskel og skjelett- (generell smertelindring)
  • Redusert risiko for aldersrelaterte kognitiv svekkelse, demens og Alzheimers sykdom
  • Gi god avspenning og opplevelse av sydenvarme. (Varm inn til beinet).

Varmebehandling og svette

All form for badstuebading er en varmebehandling som forårsaker betydelig svetting.

Svetting er en naturlig prosess, en mekanisme for å regulere temperaturen i kroppen. I situasjoner hvor kroppstemperaturen går opp, øker svettingen. Men også i stressede situasjoner vil du merke at svettingen øker. Svettekjertlene skiller ut vann og salter.

Svetten består av ca 99,5 prosent vann. Det øvrige er salt, spesielt natriumklorid som er vanlig koksalt. Ved sterk svette kan en tape salt, og derfor er det viktig med salt-tilskudd + vann ved badstue bading.

Tradisjonell badstue

En tradisjon badstue inneholder en elektrisk eller en vedfyrt ovn med steiner. Vanligvis er det trebrisker til å sitte eller ligge på. Øvrig utstyr er vannbøtte, øse, termometer og fuktighetsmåler. I noen kulturer har badstuene også bjørkeris med bladene på. Man pisker seg for å øke blodsirkulasjonen ytterligere.

Det finnes ulike størrelser på badstuer, badstuer for en person og mange personer. Temperaturen er vanligvis i området 75–90 °C, luftfuktigheten på lave 5–15 prosent.

Ved å helle vann over steinene i badstueovnen, kan man få en økt følelse av varme. Varmen i rommet varmer opp kroppen din.

Luften er varmere oppe ved taket enn ved gulvet. Man kan regulere varmen ved å flytte seg opp eller ned avhengig av hvor varmt man vil ha det.

Infrarød badstue (IR-badstue)

I IR-badstuer fungerer annerledes enn en tradisjonell badstue. Temperaturen i en IR-badstue er opp mot 70, °C gjerne litt lavere. Den bruker infrarøde stråler som varmer opp kroppen direkte istedenfor gjennom luften i rommet. Infrarød stråling bedrer blodsirkulasjonen, senker blodtrykket og øker oksygentilførselen til muskler og hjernen.

Strålene dreper bakterier, hemmer betennelsesprosesser, reduserer smerter, styrker avgiftningsprosesser, gir bedre søvn og reduserer konsentrasjonen av melkesyre i blod og muskler.

De fleste cellene i kroppen er avhengig av varme, og behandling med infrarøde stråler kan derfor stimulere disse på mange måter. Sollyset inneholder IR stråler. Derfor kjennes det godt å sole seg.

Forskjellige størrelser

IR- badstuer finnes også i forskjellige størrelser fra bærbare for hjemmebruk til badstuer med plass til fire personer. IR- badstuer er mye mer behagelige enn tradisjonelle badstuer ettersom badstuerommet ikke fylles med kvelende varm luft og damp som kan gjøre det tungt å puste for noen.

IR- badstuer trenger bare 10 minutters oppvarmingstid og bruker seks ganger mindre strøm enn tradisjonelle badstuer.


I en IR-badstue vil du kunne oppleve at du svetter mer enn i en tradisjonell badstue. Dette skyldes at kroppen varmes opp fra innsiden. IR-strålene går dypere inn i kroppen enn varmestrålene i en tradisjonell badstue, ca. fem ganger dypere .

Aldrende hjerte og hjerne

Verdens helseorganisasjon anslår at nesten 18 millioner mennesker dør hvert år av hjerte- og karsykdommer, omtrent en tredjedel av alle dødsfall i verden. Det dør omkring 50.000 mennesker hver dag av dette. Et ønske om å leve lengre og sunnere er iboende hos oss.

Aldring har vidtrekkende effekter på flere systemer i kroppen vår. Dette gjelder nivåer helt ned til celle- og molekylærnivå. Aldring er en dynamisk prosess. Det betyr at den kan forsinkes eller til og med reverseres. Studier fra Finland konstaterte at badstue forebygger høyt blodtrykk.

Risikoen sank med 24 prosent blant testgruppen som benyttet badstue 3 ganger i uken. Menn som brukte badstuen omtrent dobbelt så ofte, omtrent fire til syv ganger i uken, opplevde omtrent dobbelt så mange fordeler og hadde 50% mindre sannsynlighet for å dø av hjerte- og karsykdommer. Studien viste at levealderen økte jo flere ganger i uken mennene brukte badstuen.

Det var også 40 prosent mindre sannsynlighet for at de døde av andre årsaker til for tidlig død. Menn som brukte badstuen fire til syv ganger i uken hadde en redusert risiko på 65 prosent for å utvikle Alzheimers sykdom sammenlignet med menn som bare brukte badstue en gang pr uke.

Kroppstemperaturen stiger

I badstuen øker kroppstemperaturen med to grader etter 30 minutter i varmen. Hjertefrekvensen stiger tilsvarende det man oppnår ved moderat trening.

Den økte hjerterytmen får hjertet til å pumpe ut mer blod, og den glatte muskulaturen i blodkarene slapper av slik at karene utvides. Det er gymnastikk for årene. Blodårene blir mere elastiske, og blodtrykket faller etter badstuoppholdet.

Studier har også vist at jevnlige badstubesøk kan være fordelaktig for personer som har høyt kolesterol og diabetes. Det er generelt trygt og sannsynligvis gunstig for personer med milde hjertefeil, men ikke så fordelaktig for personer som nylig har hatt hjerteinfarkt eller som lider av Angina Pectoris.

Badstuer ved smertelindring

Én av fire nordmenn har en sykdom relatert til muskel- og skjelettsystemet. Ifølge NorskRevmatikerforbund utgjør personer med revmatisk sykdom eller muskel- og skjelettplager den nest største gruppen sykemeldte og uføretrygdede.

For mange nordmenn har stengte grenser under Corona-epidemien derfor blitt en stor utfordring, da flere er avhengig av å dra til varmere strøk for å føle seg bedre.

Badstue kan derfor være et viktig bidrag for at denne gruppen skal ha en bedre hverdag med mindre smerter. Varmebehandling med badstue har vist seg å være et trygt og effektivt alternativ til smertestillende medisiner.

Blant annet viste en studie at infrarød badstue lindrer smerte og stivhet hos pasienter med leddgikt og Bekhterevs sykdom. I den 4 uker lange testperioden ble smerte og stivhet signifikant redusert blant deltagerne.

En annen studie viste betraktelig smertereduksjon (20-78 prosent) for pasienter med fibromyalgi etter bruk av infrarød badstue. Varme forandrer kroppens opplevelse av smerte, og du får en lignende effekt som smertelindrende medisiner, men på en naturlig måte, uten bruk av kjemikalier.

Den dype oppvarmingen øker blodsirkulasjonen, minsker muskelsmerter og kan gi bedre bevegelighet i ledd.

Søvnvansker

Varmen fra badstuen virker beroligende på nervesystemet. Dette kan også bidra til å redusere stress og søvnløshet.

Varmen gjør at du frigjør endorfiner som reduserer den negative effekten stress kan ha på kroppen, som igjen gjør at du føler deg mere avslappet.


Ved nedkjøling etter badstuen øker kroppens melatonin-nivåer, som igjen kan bidrar til at du føler deg roligere og får en dypere søvn.

Badstuebading og depresjon

Ifølge studiene til MD Charles Raison går det fram at ved bruk av badstu kan være en god behandling også mot depresjon.

Han ser også sammenhengen mellom betennelse og depresjon. I studien ble flere pasienter behandlet mot depresjon med varmebehandling.

Etter bare en behandling opplevde forsøkspasientene lettere humør som varte i flere uker.

ME pasienter

Det finnes flere enkeltstående studier hvor ME-pasienter har fått forbedringer i sin tilstand etter bruk av badstue.

Flere pasienter med ME fikk behandling i IR-badstue i 60 grader celsius i 15- 20 minutter en gang r på hvilte på en seng under et teppe i 30 minutter utenfor badstuen. (Waon-behandling).

Dette ga pasientene forbedringer i utmattelse, smerter, søvnforstyrrelser og lav feber. I tillegg hadde de bedre humør, redusert angst depresjon og tretthet og større yteevne. Ingen pasienter rapporterte om bivirkninger under behandlingen.

Avgiftning av kroppen

Det er skrevet mye om avgifting av kroppen ved badstuebading. Ved den kraftige svettingen som oppstår, kan noen giftstoffer utskilles gjennom huden.

Legen Sherry A Rogers har skrevet i boken sin «Detoxify or die» (Avgift deg eller dø) om betydningen av å ta badstue for å rense kroppen for gifter og derigjennom gi kroppen forutsetninger for selvhelbredelse. Rogers vektlegger badstubad, og særskilt infrarød badstue, som den absolutt mest effektive metoden for å avgifte kroppen.

Huden er ikke bare vårt største organ, men også et av organene som har ansvaret for avgifting av kroppen i tillegg til nyrene og leveren.

Ved badstuebading øker svetten, og avgifting foregår dermed gjennom huden. Det har vist seg i studier at høye verdier av Kvikksølv i kroppen normaliseres som følge av regelmessig bruk av badstue.

Det gjør at du rett og slett svetter mer og derfor skyller ut flere giftstoffer, for eksempepl arsenikk, kadmium, bly i tillegg til kvikksølv.

VIKTIG: Denne kronikken er ikke ment å være en erstatning for profesjonelle medisinsk råd. Hvis du er gravid eller har en kronisk sykdom, må du ta kontakt med fastlegen din før du bruker badstue.

Kilde: Laukkanen T. et al: «Association Between Sauna Bathing and Fatal Cardiovascular and All-Cause Mortality Events», publisert i «JAMA intern Med.”, 2015 (copyright)

Kommentarer til denne saken