Gå til sidens hovedinnhold

Borgerlønn i en koronatid?

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den enkleste måten å forklare borgerlønn på er å kalle det barnetrygd for alle voksne. Det er med andre ord en «lønn» fra staten som uten betingelser utbetales til enhver voksen person, uansett om vedkommende studerer, arbeider eller er arbeidsledig.

Ren utopi? Ja, mange mener nok det. Det har jo gått noen år siden første mann kom på å lansere en slik tanke. På 1500-tallet hadde Juan Luis Vives og Thomas More slike ideer. Thomas More utga i 1516 boken» Utopia».

LES OGSÅ: Vil hjelpe barnefamilier som sliter med økonomien: – På Ringerike har vi vår andel under fattigdomsgrensa

Han ble halshogget av Henrik den 8. i 1523. Det har med andre ord aldri vært lett å selge ideen om borgerlønn. Men det har ikke manglet forsøk helt opp til vår tid.

En viktig bok i denne sammenhengen var boken «Oprør fra Midten» av forfatter Niels I. Meyer, politikeren K. Helveg Petersen og Villy Sørensen, som ble utgitt i Danmark for 42 år siden.

Den skapte virkelig stor debatt i vårt naboland, og uttrykket «borgerlønn» er nok opprinnelig dansk. «Borger» er mer alminnelig der enn i Norge. På engelsk blir det gjerne kalt «basic income».

Kanskje ikke så galt likevel

Endelig ser debatten om borgerlønn ut til å ha kommet til Norge også, og det skyldes først og fremst koronaviruset. Og NAV. Så er det kanskje ikke så galt at det ikke er godt for noe også.

Kort fortalt er argumentene for borgerlønn følgende:

• Borgerlønn vil fjerne fattigdom og redusere forskjeller.

• Kan bety mindre forbruk og være positivt for klima og miljø.

• Det vil fremdeles lønne seg å arbeide, men folk får større frihet til å realisere egne ideer og skape egne arbeidsplasser.

Les også

233.000 nordmenn frykter dette brevet: Her er grepene du må ta

• Sosial dumping vil avskaffes

• Flere vil delta i frivillig arbeid.

• Kvinner vil få betalt for alt gratisarbeidet de nedlegger i familien og for samfunnet.

• Flere unge vil velge utdanning.

• Velferdssamfunnet vil forenkles og ressurser vil bli frigjort.

• Næringslivet styrkes fordi flere får bedre økonomi.

• De sosiale spenningene i samfunnet reduseres.

• Aktiviteten og kreativiteten i samfunnet vil øke.

• Tidsklemma reduseres.

• Samfunnstilliten styrkes.

Les også

Frisør Olav (49) om krisepakken: – Vi taper 1,2 millioner, håper det ikke er for sent

Motargumenter

Og motargumentene er blant annet:

• Nivået på ytelsen må være så høyt at folk kan leve av borgerlønna. Det blir kostbart.

• Men siden alle skal få borgerlønn må nivået være lavere enn trygdeordningene.

• Hvis borgerlønn fører til at færre jobber vil det bety økt skattetrykk på dem som arbeider og næringslivet.

• Økt beskatning vil gjøre næringslivet mindre konkurransedyktig.

• Det er ikke arbeidsledighet som er problemet, men at vi mangler arbeidskraft i framtida. Eldrebølgen kommer.

• Borgerlønn bryter med den norske modellen hvor alle skal bidra, gjøre sin plikt.

• Arbeid har i seg selv stor verdi for den enkelte og for samfunnet.

• Mange mennesker med borgerlønn kan bli en ny stor gruppe som aksepterer fleksible arbeidsvilkår hvis de ønsker å supplere borgerlønna med arbeidsinntekt. Det vil utfordre fagbevegelsen og det organiserte arbeidslivet slik vi kjenner det i dag.

Men hva nå hvis alle motargumentene kan løses? Og det kan de, men det behøves åpne sinn, mindre angst og ikke minst mindre respekt for janteloven.

Mange land har dels prøvd, dels planlagt å innføre borgerlønn. Spania er det landet som i øyeblikket sterkt vurderer det.

Tidligere har Sveits stemt nei til ideen, USA har utredet det, og Alaska har det. Canada og Finland har forsøkt. Erfaringene er blandet, men det skyldes i hovedsak om man er villig til å gjøre det i fullt omfang. I Norge har kommunestyret i Bergen startet utredning, og er positive til en slik løsning.

«BIEN» er en organisasjon som arbeider for borgerlønn. Forslaget er kr 19.000 per måned per innbygger – da dette er i nærheten av EUs fattigdomsgrense. Etter dagens kroneverdi er det vel snarere kr 20.000.

Tenk om vi hadde hatt borgerlønn i disse dager, når NAV bryter sammen (igjen), mens regjeringen med Stortingets hjelp bevilger alle straksløsninger de bare kan?

Ja, det er dette som starter debatten.

Hør om lokale virkninger av koronakrisen i en podkast fra Ringerikes Blad:

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.