(Siste)

Eksperter advarer nemlig mot både pipebrann, helsefare og høy forurensning lokalt ved slik brenning av kartonger.

Likevel viser en spørreundersøkelse fra Ipsos MMI at sju prosent av alle drikkekartonger går opp i røyk.

– Dette er både helsefarlig og svært forurensende, advarer Ivar Bjerke, fagansvarlig ved Norsk Brannvernforening.

– Dersom du brenner noe annet enn ved i din vedovn eller peis kan det generere store mengder giftig røyk, fastslår han.

– Foruten drikkekartonger må du heller ikke brenne husholdningsavfall, gummi, plastikk, maling eller behandlet tre, finerplater, sponplater, farget eller glanset papir, maling eller løsemidler, olje, kull eller trekull.

– Altfor mange brenner kartongene sine i stedet for å sende dem til gjenvinning, sier Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt, som står bak spørreundersøkelsen.

Hun er overrasket over at det fortsatt er så mange kartonger som kastes i ovnen.

– For mange år siden var det relativt vanlig å lage kubber av kartonger og avispapir, men det er lenge siden vi har sett slike tips bli formidlet. De gir lite varme, mye aske og ikke minst gjør at vi ikke får brukt ressurser flere ganger i materialgjenvinning.

– Brenning av kartonger har vært en utfordring gjennom flere år, og det er verken bra for ildstedet, skorsteinen eller miljøet, sier Tom Erik Galambos i Feiermesternes Landsforening.

Kartonger utvikler høy varme raskt og kan derfor føre til altfor høye temperaturer i ildstedet og i skorsteinen.

Alle drikkekartonger inneholder i tillegg et plastbelegg som omdannes til beksot. Dette fester seg i skorsteinen og kan over tid føre til pipebrann.

Galambos peker også på at brenning av kartonger er svært forurensende.

– Flere byer har problemer med for høyt svevestøv- og partikkelnivå i vintermånedene. Brenning av kartonger lager store mengder partikler som er skadelig for lokalmiljøet, sier han.

Kari-Lill Ljøstad synes ikke det skal være noen grunn til å brenne kartonger nå som det er så gode returordninger i hele landet.

– En melkekartong kan få både seks og sju liv når den resirkuleres. Dette reduserer utslipp og sparer energi, sier hun. (ANB)

Gode fyringsråd

  • Veden må være tørr, maks 17 prosent fuktighet. Hvis veden har for høy fuktighet brukes energien til tørke veden og det dannes mye beksot i skorsteinen. Dette kan medføre sotbrann («pipebrann»)
  • Fyr med tilstrekkelig trekk. For lite trekk gir ufullstendig forbrenning og beksot. For mye trekk gir og dårlig forbrenning.
  • Lagres veden ute, bør den ligge så lenge i romtemperatur at temperaturen i vedkubbene kommer over null grader.
  • Ikke bruk for grove vedkubber. En vedkubbe som er delt i 2-4 mindre kubber brenner bedre enn den ene store.
  • Bruk rentbrennende ildsted. Vedforbruket halveres og utslippene blir redusert med opptil 95 prosent, forutsatt at ildstedet fyres riktig.
  • Les bruksanvisningen og lær å bruke de ulike trekkventilene riktig.

(Kilde: Norsk brannvernforening)