Eventyrlig (t)opptur med Randi Skaug

Lett fjæring i ganglaget. Dobbelt håndtrykk sammen med et bredt smil.

– Randi. Hyggelig.

Ryggsekken er pakket til randen.

– Jeg tenkte det var perfekt å legge turen til Mørkgonga. Jeg har ei hytte nær toppen. Men jeg har glemt nøkkelen, så vi må nok bryte oss inn.

Hun ler, men baufilen som er festet bak på sekken forteller noe annet. Hun har dessuten en sherpa og medhjelper i Lasse.

Fjellvant

Sistnevnte starter hardt ut, men må raskt innse at Mørkgonga byr på utfordringer. Det må journalisten også. For det er Randi som er fjellklatreren av oss.

Det er også hun som har valgt ruten. En heller ny favoritt blant mange toppturer, om det er lov å sammenligne.

Selv om hun kanskje har lagt de mest ekstreme utfordringen på (fjell)hylla, er hun likevel drivende glad i å pushe seg selv og andre.

Etter at hun kjøpte øya Naustholmen i Steigen – naboøya til en annen eventyrer, Børge Ousland – har hun blitt en attraktiv tilbyder av teambuilding-aktiviteter.

Hun er også forfatter og en etterspurt foredragsholder. Et av foredragene handler om å finne kongefølelsen.

– Når finner du selv kongefølelsen?

– Det handler om mestring for min del. Når jeg behersker noe, får til noe.

Naturopplevelser

Som da hun sto på toppen av Mount Everest som første norske kvinne 20. mai 2004. Man kan jo undres på om det var noe spesielt i drikkevannet i Åsbygda på 60-tallet?

– Jeg var nok ikke like flink til å se hvilke muligheter og hvor flott naturen er på Ringerike er dag jeg var yngre. Når jeg kommer tilbake nå, tenker jeg: wow, så vakkert!

Det bærer oppover. Heldigvis har sola tørket opp nattens regn, og underlaget er heldigvis ikke så sleipt som fryktet.

Det verker litt i nakken av å stadig titte opp mot siste etappe; selve Mørkgonga.

Solid grunn

Men to av oss kikker også mye ned. Randi og fotografen deler en fascinasjon for geologi. Stein, altså. Mørkgonga er nemlig et gjel; en sprekk i lavaplaten hvor mange geologiske lag kommer til syne.

Rombeporfyr, små krystaller av feltspat omgitt av rødlig grunnmasse, er en av bergartene som kommer til syne.

Denne ble dannet av lava fra en gigantisk vulkan for 290–280 millioner år siden. Ett sted er rombeporfyren smeltet sammen med en annen art.

– Å få lov til å være ute i naturen og i aktivitet, betyr svært mye for meg. Og det å være på tur med andre mennesker. Det er så flott!

– Du er jo ringeriking. Jeg trodde vi gikk i skogen for å komme unna folk?

– Nei, det bør heller være motsatt, svarer hun blidt.

Hun forteller om lokale bedrifter hvor samholdet har blitt styrket gjennom å dele turopplevelser, om å motivere og bli motivert, hva som skaper de beste minnene.

Troll? Eller tussete?

– Og se på eventyrskogen som omgir oss!

Med litt fantasi kan de krokete trærne minne om forheksede skapninger, og var det ikke noe som beveget seg bak den digre bjørka?

Skogbunnen er dessuten dekket av mose, sopp og planter som ikke kan leve uten hverandre, men lever godt uten vår innblanding.

Endelig!

Vi har nådd den smale passasjen. Vaiere og tau skal hjelpe oss opp den siste biten. Kreftene er i ferd med å ta slutt, men energien fra Randi smitter, og får beina til å bære litt til.

Og så, en utsikt så billedskjønn at selv turekspert Randi Skaug må beskue den i stillhet.